Darwinisme er ikke vitenskap
Fossilfunnene bekrefter på ingen måte en gradvis utvikling mellom artene
Det første vi må forstå, er at darwinismen ikke er en testbar teori, og at den derfor ikke kan kalles vitenskapelig. Det går selvsagt ikke an å teste ut vitenskapelig noe som skal ha funnet sted over millioner av år. I den forstand er og forblir darwinismen en teori man har lov til å tro på, men ikke noe mer. Like lite som man kan bevise Guds eksistens, kan man bevise Darwins lære.
«Darwinismen er ikke en testbar vitenskapelig teori, men et metafysisk forskningsprogram.»
— Den kjente vitenskapsfilosofen Karl Popper (1902-1994) i «Unended Quest» (Glasgow: Fontana, Collins. 1976), side 151.
Karl Popper og hans demarkasjonskriterium: Bare det som kan etterprøves og eventuelt falsifiseres bør kalles vitenskap.
Jeg har samtidig lært at mange viktige vitenskapelige teorier (for eksempel evolusjonsteorien) vanskelig kan møte dette strenge kravet.
– Fra «Vitenskap og virkelighet», en artikkel av Bjørn Vassnes, forfatter og vitenskapsjournalist, Klassekampen torsdag 22. april 2021, side 12-13.
Public domain image.
Ifølge vitenskapsfilosofen Sir Karl R. Popper er utviklingslæren ikke en vitenskapelig teori. Han legger vekt på at det ikke er nok å verifisere en hypotese. Han legger vekt på at en hypotese må underkastes tester, som eventuelt viser at den er falsk. Derfor kaller han utviklingslæren for en metafysisk teori, for det er umulig å teste den ved hjelp av eksperimenter.
– Fra «Vi kan få hjelp hos jødiske forskere», et debattinnlegg av Marian Eigeles, cand.theol og MSc, avisen Dagen onsdag 3. februar 2021, side 18.
Men Darwinismen har dessuten vært behandlet som en troslære, fordi oppfatningen av naturens mangfold også impliserer en oppfatning av menneskets plass i helheten.
— Fra «Darwin korrigert», en bokanmeldelse av Trond Berg Eriksen i Aftenposten søndag 16. september 2012, Kultur & Meninger-seksjonen side 12-13.
Ett problem ved evolusjonslæren er at den ofte fortolkes innenfor et positivistisk paradigme som sier at teologiske og filosofiske svar på livets grunnleggende spørsmål etter hvert vil erstattes av vitenskapelige. Dette er en feiltolkning. For det første er en teori som selv prøver å gi svar på de grunnleggende spørsmål etter Gud eller etter hvordan kunnskap blir til, selv en teologisk og filosofisk teori.
– Fra «Problemer i evolusjonsdebatten», en kronikk av Knut Alfsvåg, professor ved VID vitenskapelige høgskole, studiested Misjonshøgskolen, avisen Dagen mandag 3. september 2018, side 17.
Vi må også forstå at selv om det er blitt gjort en enorm mengde med fossilfunn, bekrefter disse på ingen måte at det har funnet sted en gradvis utvikling mellom artene. Man har heller ikke kunnet bevise at en art kan bli til en ny art. Alle slike forsøk har mislykkes.
«Å tro at øyet, med alle dets unike mekanismer for å justere sitt fokus til forskjellige avstander, for å slippe inn forskjellig lysmengde, og for å korrigere sfæriske og kromatiske aberrasjoner, kunne ha blitt dannet på grunn av naturlig utvalg, virker — jeg innrømmer det åpent — så absurd som det går an å bli. Likevel sier fornuften meg at hvis det kan bli påvist at det finnes mange skrittvise forandringer fra et perfekt og komplekst øye til et høyst ufullkomment og enkelt, og hvert skritt var brukbart for dets innehaver, og hvis i tillegg øyet forandret seg aldri så lite, og forandringene gikk i arv, noe som helt sikkert er tilfelle, og hvis enhver forandring eller modifikasjon i organet var til nytte for et dyr under skiftende livsvilkår, da kan vanskene med å tro at et perfekt og komplekst øye kunne ha blitt til ved hjelp av naturlig utvalg, knapt bli sett på som reelle, selv om vår forestillingssevne ikke er i stand til å overvinne dem.»
— Charles Darwin, The Origin of Species (Artenes opprinnelse), (1. utgave 1859, nytrykk 1964), side 186-187.
Evolusjonsbiologer er ikke helt som andre biologer. De er biologer på steroider, litt høye på seg selv. For eksempel skriver Erik Tunstad i forordet til sin bok Evolusjon – basert på en sann historie at «evolusjonsteorien er vitenskapens best dokumenterte teori». Mon det? Hva med for eksempel energilovene i fysikken?
Noen mener at evolusjonslæren er aksiomatisk, altså bygget opp som et stringent logisk system. Dette gir et inntrykk av noe absolutt og uangripelig. Jeg tror ikke evolusjonsbiologi er mer stringent enn annen biologi man kan lage regnemaskinmodeller for. Evolusjonslæren står og faller på observasjoner, slik som det meste i naturvitenskapen.
Evolusjonsbiologene hat altså et selvbilde som den ene overordnede biologiske vitenskap, men hvor nyttige er deres analyser egentlig? Kan de for eksempel fortelle oss noe vi ikke visste fra før?
I Norge bruker nesten alle prevensjon til tross for de åpenbare ulempene dette medfører for evolusjonens sentrale mål: videreføringen av egne gener. Evolusjonsbiologene sier at prevensjon har eksistert for kort til at evolusjonen har rukket å luke ut bruken av dette evolusjonære uvesenet. Men om folk hadde vegret seg mot prevensjon, så hadde de også forklart det med evolusjonen. Man har en finfin forklaring uansett observasjon. […] Evolusjonistene legger altså teorien til grunn, for så å lete etter data som passer. Passer det ikke finner man en (bort)forklaring. En slik fremgangsmåte fører ellers i vitenskapen sjeldent til nye og sikre innsikter.
– Fra «Evolusjonsbiologer på steroider», et innlegg i Aftenpostens Uviten-spalte av Kristian Gundersen, professor i biologi, Universitetet i Oslo, Aftenposten torsdag 18. august 2016, del 2, side 21.
Teksten er fra seksjonen