Tilfeldigheter skaper ikke den uhyre komplekse informasjonen i levende organismer 

Naturen peker mot en designer

På grunn av enorme fremskritt innen naturvitenskap og biologi har man oppdaget hvor komplekse levende organismer er, og hvor utrolig mye informasjon de inneholder.

Evolusjonsbiologi var lik annen naturvitenskap fram til 1950-tallet. Da ble det påvist forhold som har forandret biologien fundamentalt. Man fant at livet inneholdt informasjon både i DNA og RNA. Livet hadde molekyler som ikke bare inneholdt informasjon, men også kunne overføre informasjon. Liv er kommunikasjon. Informasjon forutsetter både en kilde og en mottaker som er i stand til å forstå og å tolke informasjonen. Med disse oppdagelser har vi fått kjennskap til stadig mer komplekse og gjensidig avhengige informasjonssystemer om livsprosessene. Denne informasjon tolkes (dekodes) av molekylære maskiner av liknende kompleksitet. Vitenskapen viser oss at dette systemet med kompleks informasjon og et komplekst maskineri er selv–genererende, selv-oppholdende og selv–replikerende. Det er simpelthen ikke til å forstå hvis man utelukker intelligent aktivitet i naturen.
Denne informasjon styrer en forbløffende mengde med komplekse funksjoner for å kunne skape, opprettholde og replikere livet. Hver enkelt funksjon krever spesifikk målrettet informasjon for de ulike faser av livssyklus, slik som montering, operasjoner, kompleks koordinering med andre funksjoner, og oppdagelse og korreksjon av feil. Det eksisterer således informasjon på forskjellige nivåer. Denne informasjon organiseres, koordineres og styres. Det kalles biokybernetikk.
Informasjonen for å lage et protein – oppskriften – finnes i DNA, og utgjør et gen. DNA er lokalisert i kjernen, men proteinfabrikken (ribosomet) finnes i cellelegemet. Hvordan kan informasjonen i genet da overføres til ribosomet? Det skjer ved at det lages en kopi av genet, og denne kopien inneholder kodet informasjon. Og det er denne kopien som transporteres til ribosomet. En slik overføring av informasjon omfatter altså flere ledd. All erfaring sier at slik kompleks «databehandling» krever en intelligens. Tilfeldige prosesser makter ikke å få til så avanserte systemer.
– Fra «Har Gud virkelig skapt?», en kronikk av Kjell Johannes Tveter, professor emeritus, avisen Dagen fredag 1. juli 2016, side 32.

I vår kultur er naturalismen det rådende syn på vitenskap. Naturalismen fornekter at det finnes intelligente årsaker i naturen. Evolusjonslæren doserer at «vår nåværende viten er nøkkelen til å forstå fortiden».
Vi vet i dag at all informasjon kommer fra en intelligent kilde. Informasjon kan ikke oppstå av seg selv eller ved naturalistiske mekanismer. Men denne vår viten avviser evolusjonister.
De mener at all informasjon i livet er oppstått ved tilfeldighet. De aksepterer ikke intelligente årsaker. Denne avvisning er ikke basert på vitenskap, men er uttrykk for en naturalistisk ideologi. Naturalismen fornekter på denne måten en Skaper og Gud.
– Fra «Er makroevolusjon mulig?» en kronikk av Kjell J. Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, avisen Dagen mandag 26. oktober 2020, side 18-19.

Ny informasjon eller DNA må legges til, og blir en tilleggsoppskrift for at et nytt og annerledes vesen skal dannes, og noen må jo være avsender av både gammel og ny informasjon.
Informasjon lager seg ikke selv, enten det er et musikkstykke, en kakeoppskrift eller et dataprogram. Noen må tenke det ut og lage det.
Ingen vil vel seriøst påstå at dataprogrammet Word ble til av seg selv, og at tegnene ble plassert ved en tilfeldighet?
I dyr og mennesker er det bare enda mye mer komplisert. Her kan det være snakk om millioner og milliarder av DNA-tegn, og de må være helt korrekt plassert for at kroppen skal fungere under deres administrasjon.
Våre gener styrer alt som skjer i kroppen: Temperatur, produksjon av celler, søvn, fordøyelse, pust, transport, reproduksjon, immunforsvar og alle de indre organer, samt utallige andre oppgaver. De styrer også det kompliserte stoffskiftet, der mat omdannes til muskelceller og energi.
Dette skjer i hver eneste celleveggs nanosmå mitokondrier, der mange ørsmå protein- turbinmotorer med opptil 6000 omdreininger utfører jobben å lage ATP, eller energi til all aktivitet. Kan dette være resultatet av noen tilfeldige mutasjoner?
Kroppen er bare et fantastisk, komplisert og omfattende system der alle delene må fungere for at organismen skal virke. Det er genene, vårt DNA, som styrer produksjonen av proteiner. Lange kjeder av 50-60 aminosyrer settes sammen, og de må være pinlig korrekte for å fungere. De skal i tillegg foldes på helt bestemte måter, og bevege seg.
Inne i hver eneste celle er våre gener pent kablet på små spoler, for at de skal være lette å aktivere etter behovet. Oppstått ved tilfeldige mutasjoner?
– Fra «Morlille er en sten», et debattinnlegg av Gustav Andreas Gustavsen, Sandefjord, avisen Dagen torsdag 22. oktober 2020, side 20.

Les videre

Teksten er fra seksjonen

EVOLUSJON