Intelligens og kreativitet bak universet
Gud er en aktør som gjør noe. Ved å utelate en slik aktør og si at det var fysikklovene som fikk Big Bang til å finne sted, tilskriver Hawking fysikklovene skaperevner. Men en fysikklov er ikke en aktør. En fysikklov beskriver bare det som vanligvis skjer når visse betingelser er til stede. En naturlov kan beskrive og forutsi noe, men ikke skape noe.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International. Cropped.
Newtons bevegelseslover får ikke en biljardkule til å bevege seg bortover biljardbordet. Bare en person med en biljardkølle er i stand til det.
Vi kan ikke forklare hvordan en jetmotor blir til hvis vi utelater personene som skapte den. Det er latterlig å si at den ble til helt naturlig på grunn av fysikkens lover.
Men vitenskapens forklaringer er ikke i konflikt med eller konkurrerer med en forklaring som inkluderer en aktør. Vi trenger begge måter å forklare på for å få et komplett bilde. De to måter å forklare på komplementerer hverandre. Det samme gjelder for universet. Gud er ikke i konflikt med eller konkurrerer med fysikklovene som forklaring av universet. Gud er grunnlaget for alle forklaringer i og med at uten ham ville det ikke være noe univers fysikklovene kunne forklare. Fysikklovene kan forklare hvordan en jetmotor virker, men ikke hvordan den ble til. Jetmotorens tilblivelse forutsetter intelligens og kreativt ingeniørarbeid.
Begrepet «Intelligent Design» vil kunne tjene på en annen betegnelse, og i teknologimiljøer snakker man nå gjerne om «ingeniørkunst i naturen». Poenget er uansett at de smarte og sammensatte tilpasningene vi finner i naturen i all hovedsak er resultat av ingeniørmessig design, og i langt mindre grad fremkommet ved naturlig utvalg og små genetiske modifikasjoner. Den ensidige reduksjonisme hvor tilblivelser og evolusjon reduseres til lovmessigheter på gen- og informasjonsnivå, utgjør bare en liten del av egenskapene ved det vi kaller liv. Alle typer organisk liv er designmessige mesterverk. Likhetene i de indre detaljer som vi tross alt ser i naturen er noe som også kan forventes ut fra et felles intelligent design.
– Fra «På tide å tenke nytt i biologien», et debattinnlegg av Steinar Thorvaldsen, professor i informasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Vårt Land tirsdag 29. oktober 2019, side 16-17.
Jeg mener at hele skaperverket har en iboende informasjon tilført av Skaperen selv. Som et eksempel: I cellemembranen som omgir cellen er det spesielle molekyler som transporterer stoffer gjennom cellemembranen.
Vi kjenner alle til sukkeret glukose. Cellen må få tilført glukose for å danne livets drivstoff, ATP som er livsnødvendig. I cellemembranen finnes et transportmolekyl som er utformet slik at det kun binder seg til glukose, og ikke til noen andre substanser.
Da tenker jeg som så: Skaperen visste at maten vi spiser inneholder sukkerarter som omdannes til glukose, og at glukose blir av blodsirkulasjonen ført til cellene, og at glukose må passere gjennom cellemembranen.
Konstruktøren som laget det nødvendige transportmolekylet hadde detaljert kjennskap til den kjemiske konfigurasjon av glukose og formet det slik at de to passer som hand i hanske.
Èn ting synes å være sikker: Tilfeldige prosesser kan ikke lage et slikt transportmolekyl. Det krever detalj-kunnskap på molekylnivå.
– Fra «Fra en pensjonert professor», et debattinnlegg av Kjell J. Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, avisen Dagen tirsdag 10. november 2020, side 21.
Den eneste løsning er å inkludere Gud.
Vi står overfor to verdenssyn. Det ene sier at masse og energi er det primære, og at alt inkludert sinnsaspektet er avledet derfra. Det andre sier skkurat det motsatte. I det første er masse og energi det primære, og sinnsaspektet avledet derfra. I det andre verdenssynet er sinn det primære og materie og energi aledet derfra. De to verdenssynene er materialisme og teisme.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported. Cropped.
Det finnes ikke noe bevis nå og vil heller ikke noensinne finnes noe bevis på at andre universer eksisterer. Og som det filosofiske prinsippet Ockhams barberkniv sier: Den enkleste forklaringen er den beste – nemlig at det er én Skaper. Selv om det var mange universer, ville vi like fullt sitte igjen med spørsmålet hvordan vi forklarer deres opprinnelse. Hvorfor finnes det ett univers eller hvorfor finnes det mange universer?
Hva er mest sannsynlig? Gud eller tilfeldigheter?
«Når jeg ser alt det herlige i universet, kan jeg ikke annet enn å tro at det er en guddommelig hånd bak det hele.» (Einstein)
Ifølge Enhetslæren er retningen på utviklingen av universet bestemt av egenskapen fornuft hos Gud, en fornuft som innretter seg etter lovenes virke. En slik egenskap eksisterte i Guds indre vesen selv før skapelsen av universet. Lover var med andre ord blitt forberedt fra begynnelsen av med sikte på å realisere det som var selve målet med å skape.
Teksten er fra seksjonen