Ens liv reflekterer et visst åndelig nivå
Hvilket nivå den åndelige verden som påvirker oss, befinner seg på, avhenger i stor grad av vår livsstil og hva slags «åndelig føde» (lesestoff, filmer, foredrag, osv.) vi inntar.
[…] det er superviktig å være bevisst på hva du putter i deg, hvilke tanker du tenker og hva du utsetter kropp og sjel for.
— Fra «Vær din egen bestevenn», en artikkel av prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng i avismagasinet VG Helg lørdag 22. mars 2014, side 62.
Våre tanker, følelser og handlinger representerer alltid et visst åndelig nivå og gjør at mennesker eller engler på tilsvarende nivå i den åndelige verden føler seg tiltrukket til oss. Basert på våre tilbøyeligheter prøver de å få oss til å gjøre det gode eller onde de selv har en tendens til å ville.
Den åndelige og den fysiske verden har med andre ord mye med hverandre å gjøre. På den ene siden får vi hjelp og beskyttelse fra visse ånder som deler med oss det de har oppnådd på grunn av sin egen vekst i sitt jordiske liv.
På den annen side utgjør den fysiske verden omgivelsene som er helt nødvendige for å oppnå åndelig modenhet og gjøre godt igjen feil vi har begått. Ved å samarbeide med mennesker her på jorden kan de i den åndelige verden fortsette sin vekst og frigjøre seg fra sine synder, skjønt en slik utvikling er mye vanskeligere og tar mye lenger tid enn da de hadde sin egen fysiske kropp. Hvis vi nå sammenligner kroppen med et kjøretøy for ånden, befinner de i den åndelige verden seg i en lignende situasjon som en som haiker. Han verken eier bilen han får sitte på med, eller bestemmer hvor den skal.
Mange som har kommunisert med den åndelige verden, kan bekrefte at det er slik det foregår. Hør bare på dette budskapet som den franske journalisten Alain Guillo mottok fra sin mor, som døde mens han fremdeles var i sine barneår. Hun forteller ham om sine opplevelser i det hinsidige:
«Jeg har truffet igjen mor min, far min og flere andre som jeg aldri kjente før, eller trodde jeg ikke kjente. Noen av dem hadde tatt del i hele mitt liv eller en del av det. […] Her venter sjelene på at du skal dele dine skatter med dem. I grunnen er det riktig at de får noe av «innhøstningen», ettersom de har hjulpet deg å høste den inn.» (Fra Alain Guillo, A l’adresse de ceux qui cherchent, Robert Laffont).
Teksten er fra seksjonen