Begjær vs. selvoppofrende kjærlighet

Photo by Nina Aldin Thune. License: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported. Cropped.

Undersøkelser viser faktisk at et overveldende flertall avviser at ekteskapet er en umoderne institusjon, og blant de unge mener åtte av ti at et livslangt ekteskap er best.
Da regjeringen fremmet sin familiemelding i vår, var vi altså i godt selskap da vi slo fast at ekteskapet er den beste samlivsformen. Ekteskapet gir en gjensidig forpliktelse og stabilitet som også er viktig for samfunnet. Det er også uten tvil den beste ramme for barna. Barns risiko for å oppleve samlivsbrudd er mer enn tre ganger større i samboerfamilier enn i ekteskap. Når Stortinget nå behandlet familiemeldingen, er jeg derfor svært glad for at en enstemmig familiekomité også mener at ekteskapet skiller seg ut som den mest forpliktende samlivsform.
Det er en stor familiepolitisk utfordring å legge til rette for at flere skal kunne realisere idealet om et stabilt familieliv.
Fra «Ekteskapet — den beste samlivsform», et innlegg i Vårt Land fredag 19. desember 2003, side 7, ved Barne- og familieminister Laila Dåvøy, Kristelig Folkeparti.

— Vi lever i en tid der seksualiteten eksponeres ganske friskt i ulike sammenhenger. Hvordan tror du det har påvirket synet på kjærlighet og koblingen mellom kjærlighetsforhold og sex? Finnes det en utglidning i synet på hva kjærlighet og en relasjon er?
— Ja, det gjør det virkelig. Vi har fått et ekstremt overfladisk syn, hvor det «å elske» kan innebære å ha sex med noen, eller hvor kjærlighet blir likestilt med forelskelse, altså det faktum at man har svært varme følelser for noen. Og forelskelsen er ofte svært selvopptatt. Selv om den i det ytre er rettet mot en bestemt person, handler det likevel om ens egen begeistring for den personen. Og det er liksom ikke det virkelig kjærlighet handler om. […] — Så Bibelen snakker altså om en selvoppofrende kjærlighet, ikke en selvopptatt forelskelsesrus?
— De er nesten motsatser. Ikke slik å forstå at vi er imot forelskelse. Det er herlig å merke den følelsen. Men kjærligheten, i sitt innerste vesen, er å være forberedt på å gi seg selv, å betjene, å oppgi noe for en annen, å sette et annet menneske høyere enn seg selv. Det er det som er kjærlighet. Og det dreier seg da om en mye lengre og dypere overgivelse til den andres beste enn bare det seksuelle begjæret eller forelskelsens rus.
Fra en artikkel av Lukas Berggren, der han intervjuer Stefan Gustavsson, en av initiativtakerne bak «Ekteskapets dag» i Sverige, avisen Dagen mandag 24. februar 2014, side 14-15.

Teksten er fra seksjonen

Familieverdier

Kjærlighet – en kunst vi vet altfor lite om