Fossilene motsier en gradvis evolusjon
Det kambriske big bang og lange perioder uten mutasjoner
Vi kan ikke bare observere ekstremt raske mutasjoner, men også det motsatte — svært lange perioder da det ikke skjedde noen mutasjoner.
[…] det er nok en utbredt oppfattelse at evolusjonsteorien bekreftes av fossilfunn og radioaktive/radiometriske dateringer.
Jeg har imidlertid lyst til å dra frem noe av hva en finsk professor i bioprosessteknikk sier om den saken. Matti Leisola er navnet, og han har skrevet 140 fagvitenskapelige artikler som i henhold til Google Scholar har blitt sitert over 6000 ganger. Leisola er nå emeritus og utga i 2013 en selvbiografisk bok som nettopp har utkommet på tysk: «Evolution – Kritik unerwünscht! Erfahrungen eines Wissenschaftlers» (Evolusjon – Kritikk uønsket! En vitenskapsmanns erfaringer), SCM-Verlag, Holzgerlingen 2017. Han har et eget avsnitt i boken som heter: «Was sagen die Fossilien?» («Hva sier fossilene?»), der han blant annet skriver:
«Det ringe antall fossiler i prekambrium-lagene motsier Darwins teori». Hvorfor? Jo, fossilene i de etterfølgende kambriske lagene er så mange og forskjelligartede at det har gitt opphav til uttrykket «den kambriske eksplosjon», som nyere forskning har vist «må ha forløpet enda hurtigere enn opprinnelig antatt».
Dette betyr at «det darwinistiske stamtreet for de store gruppene av livsformer i praksis har blitt stilt på hodet. Istedenfor de små mikroevolutive endringer finner man sprang som ville ha fordret makroevolusjon. Det har altså skjedd nøyaktig det motsatte av hva man hadde forventet. De store forskjellene i dyrenes oppbygning var til stede helt ifra begynnelsen av. De mindre endringer fulgte senere» (s.42-43; min overs./ref.).
– Fra «Fossilfunn motsier evolusjonsteorien», et leserinnlegg av Axel Saxe, Ålgård, i avisen Dagen onsdag 26. juli 2017, side 18.
Jean Rostand (1894-1977), en av de mest berømte franske biologer har skrevet:
«På lang tid er det ikke blitt introdusert noen nye store strukturelle innovasjoner i biosfæren. Som Lucien Cuénot (1866-1951) har påpekt, er det gått mer enn seks hundre millioner år siden den store grenen ble dannet i dyreriket.»
Carlton E. Brett, professor i geologi ved Universitetet i Cincinnati, USA, skriver i tidsskriftet Geotimes:
«Har livet på jorden forandret seg jevnt og trutt og gradvis over tid? Fossilene sier ettertrykkelig nei.» («Stasis: Life in the Balance», Geotimes, bind 40, mars 1995, side 18)
Derek W. Ager, paleontolog ved University College Swansea, Wales, sier:
«Det blir klart at hvis vi undersøker fossilene i detalj, enten på ordensnivå eller artsnivå, finner vi — om og om igjen — ikke en gradvis evolusjon, men den plutselige eksplosjonen av en gruppe på bekostning av en annen.» («The Nature of the Fossil Record», Proceedings of the British Geological Association, bind 87, 1976, side 133)
Og Louis Bounoure, professor i generell biologi ved det Naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Strassbourg skrev:
«Fra begynnelsen av den første tidsalderen, eksisterer alle de store gruppene av marine virvelløse dyr klart atskilt fra hverandre. På samme måte oppsto hver klasse av virveldyr plutselig med mange og varierte arter. Det faktum betyr for evolusjonister en fullstendig fordømmelse.»
«Icons of Evolution» […] er en bok som alle universitetsbiblioteker bør skaffe seg. Det er en av de viktigste bøker noensinne skrevet om evolusjonskontroverset. Her avslører Wells [dr. Jonathan Wells] med sjokkerende klarhet at de lærebokeksempler som darwinistene selv valgte som støtte for deres teori, er fulle av overdrevne påstander og bedrag. Disse falske påstander må fjernes fra lærebøkene.
La oss se på bare en av de ti ikoner i boka: Darwins berømte finker på Galapagosøyene. Disse skulle jo demonstrere evolusjon i aksjon: I tørre perioder ville naturlig utvalg begunstige finkene med større og kraftigere nebb til å knekke harde frø, mens de med små nebb døde bort. I et hefte i 1999 uttalte National Academy of Sciences at hvis tørke hendte en gang hvert tiende år på øyene, ville en ny finkart oppstå i bare ca. 200 år! Men saken er nemlig den at i våte perioder er finkene med små nebb tilbake i full vigør. I stedet for å opplyse leserne at utvalget gikk i motsatt retning etter tørken, unnlater ovennevnte hefte å nevne dette pinlige faktum. Små og store nebb er alltid til stede i større eller mindre grad. De eksisterer alle og alltid i finkenes gen-pulje (gene pool). Nebbstørrelsen oscillerer fram og tilbake i takt med tørre og våte perioder. Det er ingen evolusjon framover blant finkene på Galapagosøyene!
— Fra «Må Darwins lære vike for troen?», et debattinnlegg av Per A. Larssen, Vårt Land, tirsdag 26. juli 2005, side 25. Larssen er forfatter av boka «Darwins lære faller», utgitt av Prokla-Media, 2005. Han har tatt matematisk naturvitenskapelig embetseksamen ved Universitetet i Oslo med kjemi som hovedfag. (Han er for øvrig ikke medlem av Enhetsbevegelsen, hvis noen skulle lure på det.)
Teksten er fra seksjonen