Guds eksistens
Naturlover, orden, fininnstilling for liv, universets begynnelse, ikke-fysisk bevissthet, med mer kan gjøres til gode argumenter for Guds eksistens, fordi de passer bedre med gudstro enn ateisme/naturalisme der det som finnes, grunnleggende sett bare er en fysisk tilfeldighet.
– Fra «Guds eksistens lar seg forsvare rasjonelt», et debattinnlegg av Atle Ottesen Søvik, professor i religionsfilosofi ved MF vitenskapelig høyskole, Vårt Land torsdag 3. september 2020, side 18.
Men kan Guds eksistens stå og falle med hvor mange som tror? Én ting må det tross alt gå an å fastslå: like lite som man ad naturvitenskapelig vei kan bevise Guds eksistens, like umulig er det å bevise det motsatte. Til og med Nietzsche burde erkjenne at hans postulat «Gud er død» får stå for hans egen regning.
Vi har altså ingen naturvitenskapelige bevis. Men vi har tegn. Kirken vil her først og fremst fremholde gudsåpenbaringen i Kristus. Personlige erfaringer er allerede nevnt. Og ikke minst går tankene til alle verdens folkeslags mytologiske forestillinger. Når vi betrakter hvor viselig naturen og hele universet er innrettet, er det for mange langt vanskeligere å forestille seg at det ikke skulle finnes noen høyere makt, enn at den finnes.
Omtrent som å se for seg at en klokke oppstår som følge av en eksplosjon i et urmakerverksted. Om enn så skulle være, er det vanskelig å utelukke en bakenforliggende intelligens.
– Fra «Mennesket alene?», et debattinnlegg av Arne Rodvelt Olsen, pensjonert kirkemusiker, Tønsberg, Klassekampen onsdag 27. oktober 2021, side 25.
Tradisjonelt er det religion som har inspirert mennesker til å tro på Gud. I vår tid er imidlertid vitenskapen begynt å oppdage Gud.
Den kjente engelske ateisten Anthony Flew mer enn antydet at den største vitenskapelige oppdagelsen de siste 50 årene er muligheten av Guds eksistens. Anelsen av at universet har en begynnelse, og følgelig også en slutt, ligger bak hans synspunkt.
Frem til for knapt 100 år siden var det herskende syn likt med synet til Aristoteles, nemlig at universet er evig og uforanderlig. Men oppdagelsen av «Big Bang» og universets utvidelse medførte at mange naturvitenskapsmenn begynte å tvile på om avskaffelsen av en skaper var berettiget. Den jødisk-kristne lære om at «I begynnelsen skapte Gud himmel og jord» fikk fornyet aktualitet. Formuleringen er kort og presis, slik en skaper ville kommunisere med sine tenkende skapninger uten nevneverdig naturvitenskapelig bakgrunn.
— Fra «Vitenskapen åpner for Gud», en kronikk av Johan E. Moan, professor i fysikk, Universitetet i Oslo, og Ola Didrik Saugstad, professor i medisin, Universitetet i Oslo, i Aftenposten onsdag 27. mars 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 4-5.
Det sendte sjokkbølger inn i den ateistisk/darwinistiske leir da den verdenskjente filosofen og ateisten Anthony Flew, gjennom boken «There is a God. How the World’s Most Notorious Atheist Changed his Mind» gjorde kjent at han var blitt kristen. Flew var et ikon for ateister og darwinister verden over. I boken sier han følgende: «Jeg tror at universet ble skapt av en uendelig intelligens. Jeg tror at universets innfløkte lover manifesterer det vitenskapsmenn har kalt Guds ånd. Jeg tror at livet og reproduksjonen oppstod i et guddommelig rike.»
– Fra «Frafalne darwinister», en artikkel av Halvard Lars Udnesseter, Sørumsand, i avisen Dagen onsdag 14. september 2016, side 25.
Vi har i dag mye vitenskapelig viten som, når den summeres, kan gi oss gode holdepunkter for sannsynligheten av at Gud faktisk finnes. Så langt jeg kan se er det vi vet, langt sterkere indisier på at Gud faktisk finnes enn at han ikke finnes. Kausalitetsloven er en av logikkens lover, og sier at alt som har en begynnelse, krever en årsak til sin begynnelse.
De siste 100 år har ledende vitenskap erkjent at universet har en begynnelse, og denne begynnelse forutsetter en årsak. Da kan ikke jeg forstå annet enn at den mest rasjonelle forklaringen er at universet faktisk er skapt, av en Skaper.
Denne antakelse forsterkes av at vårt univers krever at en rekke naturkonstanter har eksakt den verdi de har. Det er noen og tjue slike tallstørrelser som ikke kan avvike det minste fra sin nåværende verdi uten dramatiske konsekvenser. I tillegg er det cirka 200 tallstørrelser som heller ikke kan avvike for meget fra sin verdi. Både universets opprinnelse og denne fin-innstilling av universet representerer derfor nærmest uløselige problemer for ateismen.
– Fra «Teologiske institusjoner med uklar holdning til Guds eksistens», en kronikk av Kjell Johannes Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, avisen Dagen mandag 24. februar 2020, side 21.
Dine tanker er like virkelige som nesen din, selv om tankene er usynlige. Tankene er ikke produkter av kjemiske prosesser i hjernen.
[…] er det helt utrolig at det i en verden som ifølge naturvitenskapen bare består av fysiske ting, finnes bevissthet. Når du lukker øynene og ser for deg en bil, så er det ikke en bil verken foran deg eller i hjernen, men hva er da dette ikke-fysiske inntrykket av en bil? […] At vi er bevisste passer veldig godt sammen med at det finnes en Gud som er kjærlighet og ønsker fellesskap med mennesker han har skapt.
— Fra «Fornuftig å tro at Gud fins», en kronikk av Atle Søvik, studiedekan ved Menighetsfakultetet, i Vårt Land mandag 12. august 2013, side 22-23.
[Moderne vitenskap] har som innebygget premiss at alt i naturen kan og skal forklares med reduksjonisme. […] Forhold som materialismen ikke kan forklare, vil vitenskapen derfor fornekte. Slike forhold eksisterer bare som illusjoner […] slik som personlig erfaring og subjektive følelser. Vårt mentale liv og vår bevissthet omgjøres til illusjoner. […] Nagel [i Thomas Nagels «Mind and Cosmos — Why the Materialist Neo-Darwinian Conception of Nature Is Almost Certainly False», Oxford University Press, 2012] mener at denne reduktive materialisme ikke kan forklare alle forhold ved livet.
Etter hans oppfatning er vår bevissthet en like reell del av vår virkelighet som grunnstoffene som bygger opp jorda vår. Vår evne til å tenke og vurdere, sannheten i vår egen erfaring, vår evne til å gjøre kloke valg er reelle deler av vår virkelighet selv om de ikke kan reduseres til fysikkens lover. […] Vi kan ikke betrakte et menneske utelukkende som molekyler i bevegelse. Molekyler har ingen kognitive evner, ingen emosjoner — molekyler vet ingenting om sannhet eller rett og galt.
— Fra «En ateists oppgjør med materialismen», en bokanmeldelse av Kjell Johannes Tveter (professor i medisin), avisen Dagen torsdag 26. september 2013, side 16-17.
Seriøs vitenskapelig forskning på nær-døden-opplevelser har vist at bevisstheten eksisterer uavhengig av den fysiske hjerne.
«Den kanskje mest interessante siden ved [dr Michael] Saboms forskning er den inngående evalueringen han foretar av utenfor-kroppen-opplevelsen. Ved en slik opplevelse påstår personen at han eller hun forlater kroppen sin og ser på sin egen gjenopplivelse mens legene gjennomfører den. Han hadde 32 slike pasienter i undersøkelsen sin.
Han sammenlignet beskrivelsene disse pasientene kunne gi av gjenopplivingsforsøket med det 25 ‘vanlige’ pasienter trodde foregikk under slike gjenopplivingsforsøk når en lege forsøker å få hjertet til å slå igjen. Han ville finne ut hva en vanlig godt orientert pasient vet sammenlignet med en som har hatt en utenfor-kroppen-opplevelse.
Han kunne konstatere at 23 av 25 i kontrollgruppen gjorde vesentlige feil når de skulle beskrive gjenopplivingsprosessen. Nær døden pasientene, derimot, gjorde ingen feil når de fortalte om det som hadde foregått under gjenopplivingsforsøket deres. Dette måtte oppfattes som et sterkt bevis for at disse menneskene faktisk befant seg utenfor kroppene sine og så ned.»
— Fra «Lyset bortenfor» av Raymond A. Moody, en bok om nær-døden-opplevelser, utgitt i 1988. Oversatt til norsk ved Finn B. Larsen og utgitt på Aventura Forlag, Arbinsgt 7, 0253 Oslo i 1988, ISBN 82-588-0518-5. Sabom var, da boken ble utgitt, hjertespesialist i Atlanta med sin egen privatpraksis. Hans viktige bidrag til NDO-forskningen omfattet 116 tilfeller av NDO.
Menneskene har alltid vært opptatt av det overnaturlige. Arkeologiske funn viser at allerede urmennesket hadde religiøse ritualer.
Teksten er fra seksjonen