Det onde satt i system
Ifølge de abrahamske religioners forklaring av det ondes opprinnelse kom djevelskapen inn i verden da det kun fantes noen få mennesker her på jorden. Men etter hvert som det ble flere og flere mennesker, og de spredte seg rundt om i verden, spredte også ondskapen seg. Og ikke bare det: den ble stadig mer utspekulert og grusom. I tiden vi lever i nå, er vi vitne til mektige og velorganiserte krefter med en tydelig uttrykt målsetting om å overta hele verden. Totalitære ideologier som nazisme, fascisme, kommunisme og islamisme er gode eksempler på dette.
Historikeren Øystein Sørensens bok, «Drømmen om det fullkomne samfunn. Fire totalitære ideologier – én totalitær mentalitet?», handler om den totalitære tenkemåten bak fascisme, nazisme, marxisme og islamisme.
I slike ideologier har de som styrer alltid og uansett rett, enten de lener seg mot det de ser som vitenskap (som i marxisme og nasjonalsosialisme) eller religion (som i dagens islamisme eller anabaptister på 1500-tallet).
Mange samfunn har vært autoritære eller tyranniske. Totalitære samfunn med tankepoliti slik vi finner det i George Orwells 1984, er i stor grad barn av det 20. århundre.
– Fra «Ikke kall Taliban middelaldersk», et debattinnlegg av Bjørn Are Davidsen, norsk forfatter og rådgiver i tankesmien Skaperkraft, ukeavisen Korsets Seier fredag 27. august 2021, side 30.
File made available under Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication. Cropped.
Som tilhører under rettssaken mot nazilederen Adolf Eichmann – arkitekten bak Den endelige løsningen og massedrapene på jøder – satt filosofen Hannah Arendt. Basert på rettssaken ga hun ut flere artikler og en rapport om «Eichmann i Jerusalem». Hennes poeng, som fortsatt debatteres, var at nazistene og SS-offiserene som utførte massedrapene, stort sett ikke var monstre eller sadister, men helt vanlige mennesker som utførte ordre og gjorde ondskap til en dagligdags rutine satt i system.
Når avstanden til menneskene blir stor nok, har mennesker kapasitet til ondskap. Innsikten i ondskapen er at vi alle bærer i oss et anlegg for hat og ødeleggelse av andre mennesker som kan vekkes til live under de rette omstendighetene. Det minner oss om å være på vakt og stille spørsmål ved om systemet vårt, samfunnet vårt og folks dagligdagse oppførsel tar vare på alle menneskers ukrenkelige verdi uavhengig av øvrige preferanser, tro og politiske syn.
I New York Times’ podcastserie «Kalifatet» om IS er dette et av hovedpoengene til Rukmini Callimanchi at ondskapen i statsdannelsen til IS settes i system, får rutiner og en byråkratisk drakt som fjerner menneskene fra systemet. Sannsynligvis vil vi finne flere slike eksempler og sammenhenger når ondskap oppskaleres i så stor skala.
– Fra «Farene ved dehumanisering», en artikkel av Per Anders Langerød, bystyrerepresentant i Oslo (Ap), Vårt Land tirsdag 7. august 2018, side 13.
Akkurat som med medisinen, så perverterte naziregimet sykepleiens opprinnelige idealer om respekt for liv og medfølelse med den syke. Tradisjonelle dyder som oppofrelse, disiplin og lojalitet skulle tjene Tysklands totale krig, og styrke kampånden blant soldater og i befolkningen generelt. Empati og medfølelse ble sett på som noe mindreverdig og ødeleggende for rasen og det tyske folks utvikling. Det er mange forklaringer på hvordan et slikt moralsk sammenbrudd kunne skje, og dette er forklaringer som vi kan lære av i dag. Blind lydighet mot autoriteter, makthierarkier og mangel på kritisk bevissthet bidro til sykepleiens deltakelse i myrderiene. Andre forklaringer er ideologi, sadisme og empatisvikt.– Fra «Makt kan føre til ondskap», en artikkel av Per Nortvedt, professor emeritus Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, i Sykepleien, fagblad utgitt av Norsk Sykepleierforbund, 2. oktober 2014.
For det er nettopp den radikale voldsutøvelsen som kjennetegner Hitler og nazismen. Ian Kershaw [britisk historiker, verdens ledende autoritet på Hitler og Nazi-Tyskland] […] har gitt tydelig dokumentasjon på at Hitler aldri pyntet på sine ambisjoner om å innføre statlig rasehygiene, underlegge seg folkeslag gjennom barbarisk krigføring, ekspandere og styrke det tredje rike gjennom slavedrift, begå storstilt etnisk rensing. Alt dette rettferdiggjort av et før-kulturelt «den sterkestes rett».
Hitlers «mål» var altså ondskap i sin reneste form, helt uavhengig av hans evne til å trollbinde det tyske folk.
– Fra «Knausgårds Hitler», et debattinnlegg av Hein Berdinesen, ph.d. i filosofi, Klassekampen onsdag 25. mai 2016, side 23.
Public domain image. Cropped.
I sin banebrytende bok om kompromisser skiller den israelske filosofen Avishai Margalit mellom regimer som hviler på grusomhet og ydmykelse, som mange har gjort gjennom historien, og de som går skrittet videre ved å utelukke bestemte kategorier av mennesker fra alle moralske hensyn, hvor Nazi-Tyskland er erkeeksempelet. Margilatis skille er ikke kvantitativt — det tar ikke med antallet ofre — men kategorisk: Den nazistiske rasismen skapte et uforanderlig hierarki, hvor det ikke kunne eksistere felles moralske forpliktelser. […] Ved å stemple det meste av menneskeheten som undermennesker avviste nazismen moralen selv.
Det bør ikke være noen tvil om at nazistene er i en klasse for seg. Ikke noe annet regime har iverksatt noe sammenlignbart prosjekt for systematisk utryddelse. Fra begynnelsen av det sovjetiske systemet fantes det leirer der det var vanskelig å slippe ut i live. […] Vurdert ut fra Margalits begreper var […] også Sovjetunionen involvert i radikal ondskap. Den sovjetiske staten gjennomførte systematisk utelukking fra samfunnet av såkalt «tidligere personer» — en gruppe som omfattet de som levde av kapitalinntekter, geistlige fra alle religioner og tsaristiske embetsmenn — og som ble nektet borgerrettigheter, fikk forbud mot å søke offentlig ansettelse og fikk en begrenset adgang til rasjoneringssystemet. Mange døde av sult eller ble sendt i leirer, hvor de omkom av overanstrengelse, underernæring og brutal behandling.License: Creative Commons Attribution 3.0 Unported. Cropped.
Betraktet som bred moralsk kategori er det Margalit definerer som radikal ondskap, ikke så ualminnelig. Folkemordet på hereroene i Tysk Sydvestafrika (nå Namibia) i begynnelsen av 1900-tallet ble gjennomført på bakgrunn av en pseudovitenskapelig, rasistisk ideologi som benektet afrikaneres menneskelighet. […] Det institusjonelle slaveriet i USA før borgerkrigen og i Sør-Afrika under apartheid hvilte på liknende benektelser. Mange forskjellige samfunn, til mange tider og på mange steder, har blitt fratatt moralsk status fra noen av sine undersåtter. Det å benekte andres menneskelighet — på den ene eller andre måten — ser ut til å være en universell egenskap. […] Men ser vi bort fra det at de bruker dem til reklame på internett, er ikke de grusomhetene IS begår veldig forskjellige fra det som har skjedd i mange andre konfliktsituasjoner. Mord på fanger, massedrap og systematisk voldtekt har bare i de siste årene blitt brukt som våpen i det tidligere Jugoslavia, Tsjetsjenia, Rwanda og Kongo.
— Fra «Sannheten om det onde», et essay av John Gray, britisk filosof, i Klassekampen tirsdag 18. november 2014, side 12-16.
Photo by Kjetil Ree. License: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported. Cropped.
Larsen [Red.anm: Erlend Larsen, stortingsrepresentant for Høyre] mener det også må tas et oppgjør med partiet Rødt, som han hevder at har klare likhetstrekk med nazismen.
På Frølichs [Red.anm: Peter Frølich, stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Høyre] Facebook-side argumenterer han for at Rødt ikke er noe bedre enn det høyreradikale partiet Alliansen […].
Til VG utdyper Larsen hvorfor han drar paralleller mellom Rødt og nazistene.
– Rødt er et kommunistparti, og de har så vidt meg bekjent ikke tatt avstand fra kommunismen. Og etter mitt syn er nazister og kommunister i stor grad det samme, sier stortingspolitikeren fra Vestfold. […] Larsen mener Rødt og den kommunistiske ideologien er grunnleggende antidemokratisk, og står på parallellen med nazismen:
– Både kommunistene og nazistene er begge motstandere av demokrati, og tilhengere av ensretting av både innbyggere og styringssystem. Og partier som er mot demokratiet er jeg motstandere av, uansett hva de kaller seg.
– Fra en artikkel av Martin Lægland, der Erlend Larsen sammenligner Rødt med nazister, VGs nettutgave onsdag 19. mai 2021.
Teksten er fra seksjonen