Design-argumentet (Det teleologiske argumentet)
Ny video: «Vitenskapen beviser Gud»
Public domain image.
Ifølge dette argumentet står det et høyere vesen bak den formålsrettede og hensiktsmessige orden i verden. Verden uttrykker målrettethet, at tingene i naturen utvikler seg mot bestemte mål.
Argumentet ble forfektet av blant andre Cicero (106-43 f.Kr.), Thomas Aquinas (1225-1274) og William Paley (1743-1805). Aristoteles mente også at naturen er målrettet; hans natursyn er teleologisk.
Det teleologiske argument kan også kalles design-argumentet. På samme måte som maskiner er designet av mennesker, må universet, som kan sies å ligne på en avansert maskin, være designet av Gud.
Moderne argumenter er noe ala:
1. Det er trekk ved verden som er svært komplekse.
2. Komplekse ting kan ikke oppstå som trinnvise tilfeldigheter; de krever en plan. (Selv Darwin innrømmet i Artenes opprinnelse at det virket helt absurd å tro at et komplekst organ som øyet kan ha blitt til basert på naturlig utvalg.)
3. Det finnes en planlegger eller designer (Gud). Les mer om dette på Utviklingen vitner om Gud og Designteori og hvordan mennesket ble til
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. Cropped.
Professor John C. Lennox ved Universitetet i Oxford formulerer det slik i boken Guds bøddel. Har videnskaben virkelig fået has på Gud og dermed begravet enhver snak om ham? (Forlag Origo, 2012): «1. Livet er betinget av en kompleks DNA-database med digital informasjon. 2. Den eneste kilde til en slik språklignende kompleksitet vi vet om, er intelligens. 3. Teoretisk datavitenskap indikerer at ikke-styrte tilfeldigheter og tilbøyeligheter er ute av stand til å produsere en semiotisk [språklig meningsbærende] kompleksitet.» Det enorme informasjonsinnholdet i alt det levende må med andre ord komme fra en intelligent designer.
[…] er fysikere flest enige om at universet er fininnstilt. Det betyr at en rekke verdier i universet er svært nøyaktig innstilt og at det ikke ville vært noe liv eller univers om verdiene bare var ørlite grann forskjellige. Skal man forklare dette uten å henvise til Gud, er den beste forklaringen at vårt univers er ett av en lang rekke universer med forskjellige verdier. Men i så fall må det finnes noe som frembringer mange nok universer med forskjellige naturlover og konstanter, og denne universfrembringeren må på sin side være fininnstilt. Et fininnstilt univers passer godt med en allvitende og allmektig designer, men er ikke hva man ville forvente av tilfeldigheter.
— Fra «Fornuftig å tro at Gud fins», en kronikk av Atle Søvik, studiedekan ved Menighetsfakultetet og forfatter, sammen med Bjørn Are Davidsen, av den nye boken «Eksisterer Gud? En drøfting av argumenter for og imot», Vårt Land mandag 12. august 2013, side 22-23.
Her er noen eksempler: Hvis styrken på den elektromagnetiske kraften (finstrukturkonstanten) hadde vært litt annerledes, ville vi ikke kunne tent ild, hvilket jo har vært veldig viktig i oppvarming, utvikling av redskaper av metall, drive dampmaskiner og så videre.
Samtidig er den akkurat stor nok til at vi kan bruke lysmikroskoper til å se ned til to mikrometer, som er akkurat nok til å utforske de minste levende celler.
— Fra «Unikt argument for Guds eksistens», en kronikk av Atle Ottesen Søvik, professor i systematisk teologi, Det teologiske Menighetsfakultet, Vårt Land mandag 19. oktober 2015, side 18-19.
En variant av design-argumentet er det antropiske prinsipp. Ifølge dette er tilfeldigheter usannsynlige. Det ser ut til at det finnes en målrettet plan bak hele universet. Alt ligger til rette for at mennesket er det endelige mål med hele universet.
Teksten er fra seksjonen
Gud
Design-argumentet Det kosmologiske argument Det ontologiske argument