Et anarki av samlivsformer
Sex løsrevet fra ekteskapet fører til kaos
De siste tiårene har synet på sex forandret seg radikalt. Det som startet denne revolusjonen, var løsrivelsen av sex fra ekteskap og forplantning. Selvsagt bidro moderne prevensjonsmidler til utviklingen. Skiller man sex fra ekteskapet, blir lett lystopplevelsen det viktigste. Når sex ikke er forbeholdt gifte par, kan selvsagt hvem som helst nyte det med hvem de selv vil. Dette er kjernen i fri sex-begrepet. Da blir det vanskelig å begrunne normer og restriksjoner. Det blir til og med vanskelig å begrunne at bare visse former for sex er naturlig.
Dette kan selvsagt sees i sammenheng med en generell normoppløsning i vår tid.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported. Cropped.
– Det finnes ingen felles fornuft eller felles referanser. Det er håpløst i samfunnsdebatten, sier den svenske forfatteren Lena Andersson.
Vi har kjørt oss fast i psykologi, i en moderne følsomhet som sier at «jeg har rett fordi jeg føler det slik». Da oppløses argumentene. Da finnes det ingen felles fornuft eller felles referanser. Det er jo håpløst i samfunnsdebatten, sier Lena Andersson. Den svenske forfatteren er aktuell med romanen Datteren. På bokens første side skriver Andersson at Folkhemmet, denne sosialdemokratiske ideen om likhet, rettferdighet og ansvar for fellesskapet, er dømt til å gå i oppløsning.
Andersson savner den allmenne fornuften og de allmenne referansene.
– Jeg er vel en universalist, med en tro på felles verdier og menneskeligheten som én. På den andre siden kan man hevde at fornuften er lokal, hvit, farget, mannlig, kvinnelig, svensk eller norsk. Slik er min fornuft og slik er din. Det skremmer meg. Da sitter vi bare der og forteller hverandre hva vi føler, og føler oss lett krenket om du ikke respekterer det jeg sier, nesten uansett hva det er. Det er ingen samtale.
Mennesket er langt mer enn stimuli og bamdomsopplevelser, mener Andersson.
– Vi styres ikke minst av ideer, av verdensbilder, forestillinger om gode liv, og om hvordan mennesker og samfunn skal være. Det er det jeg har skrevet en roman om. Altså ideene og mangelen på fellesreferanser i vår tid.
Fra «–Vi er i løshetens århundre. Ingenting er fast, alt flyter», en artikkel av Finn Skårderud, der han intervjuer den svenske forfatteren og samfunnsdebattanten Lena Andersson, Aftenposten fredag 29. januar 2021, side 34-35.
Som den norske psykologen Peder Kjøs påpeker, kan en fri sex-kultur lett virke tiltrekkende på personer med avvikende personlighet:
En studie av medlemmene i en amerikansk sexklubb på 1980-tallet viste at en tredel av disse hadde avvikende personlighet, særlig i retning av hypomani, altså at de hadde uvanlig lite hemninger. Av dem som ikke viste klare tegn på avvik på personlighetstesten, viste resultatene at en tredel svarte defensivt og overdrev hvor normale de var.
Et mindretall av medlemmene var rusmisbrukere eller hadde ulike seksuelle problemer.
– Fra en artikkel av Peder Kjøs, psykolog, i Klassekampen fredag 26. august 2016, side 28-29.
I en fri sex-kultur kan homoseksuelle hevde at de er blitt diskriminert og påført skyldfølelse. Homoaktivister påstår at homosex er like naturlig som andre former for seksuell utfoldelse. Og hva med polyamorøse forhold, der flere enn én partner er involvert. Er ikke det også like naturlig?
Dersom det eneste poenget med sex er lystopplevelsen, er det ingen logisk grunn til at sex skal være et privilegium for mennesker som er tiltrukket av det motsatte kjønn. At en gir dette forholdet en spesiell betydning, henger jo sammen med at det er gjennom dette forholdet barn blir til. Er dette uvesentlig, må det jo også være akseptabelt også med andre former for seksuell utfoldelse. Til dette kom at den allmennkulturelle avvisning av homofili som unaturlig etter hvert ble vendt til skyldfølelse overfor de homofile for urettmessig diskriminering. Det ble derfor viktig med tiltak som motvirket denne ubalansen, og vi fikk lovgivning mot diskriminering og juridisk anerkjennelse av homofile partnerskap, fra 2009 også homofile ekteskap.
– Fra «Selvmotsigelse eller nødvendig tilpasning?», en kronikk av Knut Alfsvåg, professor ved VID vitenskapelige høgskole, studiested Misjonshøgskolen, avisen Dagen mandag 23. januar 2017, side 18-19.
Derfor fører løsrivelsen av sex fra ekteskap og forplantning til et anarki av samlivsformer.
Det er så at et økende antall personer bekjenner en annen legning enn den heterofile, og rett at de, på lik linje med andre, skal ha sin stemme med i demokratiet. Men at en såpass liten del av befolkningen som de allikevel utgjør, skal tas så mye hensyn til at ikke bare flere og flere av landets lover tilpasses til dem, men også grunnskoleopplæringen og språket! Hvordan kan det bli riktig? Ingen andre samfunnsgrupper i Norge blir «pleaset» på den måten.
De må forholde seg til lover, regler og normer som ikke alltid er fordelaktige for dem selv, fordi det er mange å ta hensyn til. Hva skjer om alle som opplever dette, fra hvert sitt ståsted begynner å rope om diskriminering, vil løse opp alle normer som de ikke liker, og krever at lovene reguleres sånn at de kan gjøre akkurat som de selv føler for?
Hva blir så neste skritt på denne veien mot seksuelt anarki? Hvor langt vil landets ledere la seg drive av dette presset?. Tar de i betraktning at de har kommet inn i et spor som bare går videre og videre ut i et ukjent landskap? Ser de at de holder på å bli kneblet av sin egen ettergivenhet?
– Fra «Hvis jeg føler meg som en gorilla, så er jeg en gorilla», et debattinnlegg av Hermana Ida Mathea Fjære, Partiet De Kristne Ungdom (DKU), Innlandet, avisen Dagen onsdag 18. desember 2019, side 26-27.
Teksten er fra seksjonen