Familien – for de svake?
Selvoppofrelse er nødvendig
Media er opptatt av folks tilbakevending til familieverdier, men har en tendens til å analysere det som et resultat av voksende usikkerhet. Et slikt syn presenterer familielivet som noe som passer for de svake, redde og egoistiske menneskene i en utrygg, ustabil verden full av vold.
Der finnes uten tvil personer som søker inn i ekteskapet av egoistiske grunner. Der kan de oppnå status, økonomiske fordeler og lignende. Men slike familier ender ofte i konflikter.
For å holde familien samlet og lykkelig kreves stor selvoppofrelse, og en nesten heltemodig innsats, særlig i dag når samfunnet vender seg mot familien. De som nekter å skape en familie, er ofte mer egoistiske.
Dere er helter. Tro ikke på den nedvurderingen av familieliv, rutinejobb, barneavhenting, skoleavslutninger og den endeløse rekken av trivielle hverdagsmiddager båret hjem fra frysedisken, som slynges mot dere fra alle hold; fra globetrottere, fjellklatrere, profesjonelle fotballspillere og folk i kreative yrker. Hør ikke lenger på de hundrevis av selvopptatte, risikosøkende Mount Everest-bestigerne, off-piste-kjørerne og basehopperne som grunngir sine såkalte dristige ekspedisjoner med at et såkalt rutinepreget A4-liv ikke er noe verdt. […]
Sannheten er en helt annen. 16 uker med nattevåk over en skrikende unge er det bare et skikkelig mannfolk som kan gjennomføre. Timer i en svett ballettgarderobe mens lille Sigrid trener på sine første plies, er en krevende utholdenhetstest. Det har dødd flere menn i fall fra gardintrapper og takrenner enn samtlige som ligger igjen i isen på vei opp til K2. […] Og ikke bare det: Gamle foreldre dør, barn mobbes, hamstere skal reddes fra frådende toalettskåler, og oppi alt dette skal man bevare kjærligheten, øke lykken, holde fast. […] Det er familielivet som er den siste villmark, og å komme levende gjennom dette, med mannskapet i behold, med alles lykke og velbefinnende intakt, er en større styrkeprøve, et dristigere sprang, en mer skjellsettende opplevelse enn det å dra til Sydpolen noen gang kan bli.
— Fra «Våre helter», en artikkel av Vetle Lid Larssen, forfatter, i A-magasinet (bilag til Aftenposten) onsdag 20. april 2011, side 4.
Selvsagt gir familien varme og beskyttelse, men familien er også en sosial institusjon som forventer at familiemedlemmene yter sitt bidrag i samfunnet. Menn og kvinner som har sin egen familie, er faktisk ofte mer involvert i samfunnet enn de som lever et singelt liv.
Les videre
Teksten er fra seksjonen
