Ekteskapelig kjærlighet som noe evig
Mer enn et evig liv ønsker menn og kvinner seg en evig kjærlighet. Ettersom de maskuline og feminine aspektene ved Skaperen kommer til uttrykk i hele skaperverket, kan en mann eller kvinne, uansett hvor fullkommen vedkommende måtte være, som individ umulig være et komplett uttrykk for Guds natur. Det er bare en fullkommen enhet mellom det maskuline og feminine som kan være et perfekt uttrykk for det guddommelige. En slik enhet blir til basert på et sant kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne. Et slikt kjærlighetsforhold er et uttrykk for Guds kjærlighet og må derfor nødvendigvis være absolutt og evig.
Mennesket kan ikke tenkes utenfor relasjonene. Det er på grunn av to menneskers intime møte at vi i det hele tatt kommer til verden, det er på grunn av menneskene rundt oss at vi kan vokse og bli formet til dem vi er.
Menneskelivet er med andre ord dypt relasjonelt. Om vi skal se for oss en oppstandelse, må den stå i en eller annen form for kontinuitet til dette livet for at det skal gi noen mening. Om jeg ikke er jeg i himmelen, hvordan kan man da si at jeg er oppstått? […] Håpet om at vi skal gjenforenes med dem som har gått foran oss er et av de viktigste aspektene ved himmelhåpet. Om livet i det hinsidige virkelig skal være fullkomment kan det ikke være et liv i isolasjon eller uten de relasjonene som gjorde det mulig for oss å leve. Kjærligheten er sterkere enn døden.
– Fra «På gjensyn!», en kronikk av Åste Dokka, kommentator, Vårt Land mandag 23. mars 2020, side 3.
Det er her på jorden, i vårt fysiske liv, vi er ment å vokse åndelig, slik at vi er forberedt for et evig liv i den åndelige verden. Det samme gjelder for ekteskapelig kjærlighet. Den må realiseres mens vi lever her på jorden for at den skal kunne oppleves i den åndelige verden, og for at den skal fortsette å utvikle seg etter vårt fysiske liv tar slutt.
Men som forskjellige religionene lærer, er vår seksualitet ment å utfolde seg innenfor rammen av ekteskap basert på sann kjærlighet. Hvis vi misbruker vår seksualitet utenfor ekteskapet, får dette dype og varige konsekvenser for vårt åndelige liv, og følgelig for vårt evige liv. Det må nødvendigvis være sånn, ettersom menneskets seksuelle forhold er ment å representere det aller helligste i Guds skaperverk og den mest intime opplevelse av kjærlighet. Man kan ikke skitne til det seksuelle uten samtidig å lage stygge sår på sin egen ånd og sin partners. Innenfor en ramme av en ekteskapelig trofasthet og sann kjærlighet som forutsetter respekt og fravær av egoisme, bidrar seksualiteten sterkt til å skape evige følelsesmessige bånd mellom ektefeller. Utenfor denne rammen skaper seksualiteten i stedet lenker som gjør at vi mister evnen til å elske.
Ved siden av Fader Moon forkynner baha’i-troen og mormonerne et ekteskap som ikke stopper ved døden.
Teksten er fra seksjonen
Vår åndelige virkelighet
Se videoen «Livet etter døden» Se videoen «Den åndelige og den fysiske verden»