Familien må høyere opp i politikken

Licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International. Cropped.
Familien er samfunnets grunncelle og vår aller viktigste sosialiseringsinstitusjon. Det er der vi finner de viktigste bånd i livet. Det er der vi blir formet. Derfor har familien en enorm betydning for samfunnet vi lever i. Dét er noe som ikke blir tatt alvorlig nok av de forskjellige politiske partiene. Familien må høyere opp på deres politiske agenda.
De fleste politiske partiene setter i dag individets selvrealisering høyest. En slik tenkning er ikke opptatt av det som er best for alle, og skape funksjonelle familier der alles trivsel prioriteres. Flere partier støtter således ideen om at enslige kvinner får statens hjelp til å få barn. Til tross for at forskning viser at farløse familier ofte er dysfunksjonelle og lett resulterer i barn med atferdsproblemer. Kulturradikale og ekstremliberale krefter kjemper en ideologisk kamp for å omdefinere familien, forandre foreldrebegrepet, fjerne begrepene mor og far fra offentlige skjemaer, likestille alle former for familie og gjøre unntak like normalt som norm. Partienes familiepolitikk er på mange måter overlatt til de ekstremliberale kreftene. Resultatet blir normoppløsning og tap av idealer og flere og flere dysfunksjonelle familier.
Stadig flere er begynt å forstå dette. Emil André Erstad, tidligere rådgiver for KrFs stortingsgruppe skriver således:
Licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International. Cropped
Mange tenker på familiepolitikk som soft politics, altså politikk som sekundært kan prioriterast dersom alle andre behov er dekka. Først gjeld det å halde styr på økonomien, arbeidslivet, helsevesenet og utdanningssystemet. Vi ser for eksempel ikkje så ofte at typisk familiepolitikk toppar listene over viktigaste saker før eit val, verken der ute eller her heime. Men er det verkeleg slik, at familien er mindre viktig enn skule, arbeid eller helse? Eg vil argumentere for nei.
Grunnen er ganske enkel: Funksjonelle familiar er livsviktig for at eit samfunn skal fungere og henge i hop. Når familiar ikkje klarar å beskytte borna sine, er det ikkje sikkert at skulen, helsevesenet eller arbeidslivet heller kan redde dei. Det startar i heimen. Når familiane ryk, er det mykje som ryk.
Med det argumenterer eg ikkje nødvendigvis for betre permisjonsordningar eller meir kontantstøtte. Det hamnar kanskje i kategorien familiane sin valfridom. Det er viktig, det òg. Men viktigare er faktisk at samfunnet i størst mogleg grad stiller opp for å sikre funksjonelle familiar. Kall det gjerne familievern og set det gjerne høgare på prioriteringslista. Skal det skje, trur eg vi også må tørre å snakke om konsekvensane av dysfunksjonelle familiar.
– Fra «Når samfunn går i oppløysing – Då er det som regel familiane som ryk først», en artikkel av Emil André Erstad, rådgiver for KrFs stortingsgruppe, Vårt Land onsdag 4. april 2018, side 3.
Teksten er fra seksjonen
