Lystløgner
Når man lyver for å få oppmerksomhet
Som lystløgner har du det vanskelig inni deg. Du vil ingen vondt, du vil bare få andres oppmerksomhet. Du spiser, lever og sover akkurat som de andre, men det er én ting som er annerledes: Du har en trang til å lyve og late som om du er noe du egentlig ikke er. Til slutt vet du nesten ikke at det du forteller, er en løgn. Når du først har begynt, klarer du ikke å begrense løgnene.
Du kan også si at en lystløgner er en som har lært at han eller hun kan unngå problemer eller få viljen sin ved å lyve. De vil kanskje oppleve popularitet en liten stund, men dette vil ikke vare lenge. Det vil bli avslørt før eller siden.
Om du er lystløgner og forteller en historie mange nok ganger, vil den til slutt føles sann. Grunnen til at de fleste av oss ikke lyver, er at vi vet at det sosiale samspillet ville sluttet å fungere dersom vi gjorde det. Vi kunne ikke stolt på hverandre.
Jeg synes det er trist at noen er nødt til å lyve for å få venner. Alle burde ha en venn å stole på, le med og leke sammen med.
– Fra «Kjære lystløgner: Ikke vær redd for å bli ydmyket!», et innlegg av Julia Jacobsen (13) i Si;D-spalten, Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år, Aftenposten søndag 29. april 2018, del 2, side 16.
Teksten er fra seksjonen