Kjønn og gnostisisme
Den religiøse og filosofiske retningen gnostisisme oppsto i førkristen tid, i antikkens Hellas. Gnostikerne hevdet at sjelen kommer fra den åndelige verden. Kroppen betraktes som et fengsel for sjelen, og målet med frelsen er å bli frigjort fra kroppen og det materielle og vende tilbake til åndeverden. En lignende tenkning finner vi hos ekstreme kjønnsteoretikere som hevder at kjønn ikke har noe med kropp og biologi å gjøre, men blir avgjort av hvilket kjønn man føler man har – ens opplevde kjønn. «Frelse» består i få leve ut sitt opplevde kjønn, eventuelt endre på kroppen slik at den samsvarer med det kjønn man selv opplever man har.
Samtidig er mennesker ulike , og ikke all forskjellsbehandling er usaklig. Menn og kvinner vil vanligvis ikke oppleve det som diskriminerende å bli henvist til kjønnsdelte toaletter på offentlige steder. Transpersoner gjør imidlertid det. For dem har kjønn ikke noe med biologi å gjøre. En har det kjønn en opplever at en har, og oppfatter det derfor som problematisk å bli tildelt toalett utelukkende etter sitt biologiske kjønn. Identiteten er rent åndelig eller mental, og biologi er bare en større eller mindre hindring på veien mot å realisere seg selv fullt ut.
Dette er en ideologi vi vanligvis omtaler som gnostisisme, og den er i vår tid ingen minoritetsposisjon. Å frigjøre seg fra kjønn og biologi er en uttalt målsetting i mange sammenhenger. Det så vi blant annet i den debatt om bioteknologi og kunstig reproduksjon vi nettopp har bak oss.
Toleransen for avvik fra den rådende gnostisisme har ofte vært nokså liten. Det har forfatteren J.K. Rowling fått merke. Hun har gjort oppmerksom på det forhold at hvis en opphever forståelsen av biologisk kjønn som et reelt fenomen, har det mange uheldige konsekvenser. Blant annet vil det ikke lenger være mulig å påtale menns vold mot og misbruk av kvinner.
– Fra «Gnostisisme og sårbarhet», et debattinnlegg av Knut Alfsvåg, professor ved VID vitenskapelige høgskole, avisen Dagen tirsdag 7. juli 2020, side 19.
Selv om det etter hvert oppsto en kristen gnostisisme, er ikke gnostisisme et kristent livssyn og skiller seg på mange punkter fra kristen lære. Paulus kalte kroppen for Guds tempel: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere» (1. Kor 3,16). Johannesevangeliet sier: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14).
Teksten er fra seksjonen