Livsmening og omgivelsene
Gud skapte oss også for å elske våre omgivelser og leve i harmoni med naturen. På det indre plan ville Gud at vi forvalter skaperverket med samme kjærlighet som Gud hadde da han skapte.
På det ytre plan vil Skaperen at vi forvalter skaperverket og ved hjelp av vitenskap og teknologi gjør praktisk bruk av det, lever i harmoni med det og utvikler det som aktivitetsområdet for vårt liv.
Forvalterrollen beskrives bra i en artikkel i Klassekampen:
Mennesket som forvalter er et fantastisk vesen. Gjennom forvaltning kan vi skape den skogen som jeg nå går i. I det jeg går over blåbæråsen, tenker jeg på hvordan forsiktig hogst har skapt det halvåpne landskapet jeg går i. Her finnes levekår for mange ulike arter av dyr, fugler, insekter og planter. Skogen fungerer som beitemark for husdyr, som rekreasjonsområde, som et område for å høste mat i form av bær og vilt, som vedaskog og som råvareleverandør til industrien.
Selv om jeg enda er ung, har jeg i mine enda yngre dager hatt et helt annet syn på menneskets plass i naturen. Tidligere hadde jeg et natursyn der balanse i naturen best ble opprettholdt om mennesket var fraværende. Det var min løsning på problemet med menneskets ødeleggelse av natur for kortsiktig profitt. Men som et gammelt ordspråk sier, litt må du lære for å forstå hvor lite du kan. Det var nemlig før jeg møtte på forvaltertankegangen som rådet hos en del, særlig eldre, småbrukere jeg har blitt kjent med i dalstrøka innafor. Forvaltning er for dem som en slags gylden middelvei mellom ødelegging og vern. Det er vern gjennom bruk.
– Fra «I pakt med naturen», en kronikk av Kathrine Kinn, organisatorisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Klassekampen fredag 23. oktober 2020, side 3.
Ofte har imidlertid religiøse retninger og filosofier sett ned på den materielle verden, samtidig som de har opphøyet det åndelige.
Hans [Den svenske forfatteren Stefan Gustavsson i hans bok «Her for å bli»] agenda er å beskrive kristenlivet som en bekreftelse av skaperverket. «Dersom kristen tro er sann, er det en tro som omfatter hele tilværelsen.» Denne erkjennelsen mener han har vært for lite til stede i mye kristen tro og praksis.
Men det gjelder ikke kristendommen alene. Han viser hvordan både Platon og Buddha på ulike måter skiller det materielle og det åndelige, og nedvurderer den materielle verden. En riktig lesning av Bibelen mener han imidlertid vil vise en helhetlig forståelse av virkeligheten, der det åndelige og materielle ikke er motpoler.
– Fra «Teologi for jorden – men med lite svir og svette», en bokanmeldelse ved Per Eriksen av Stefan Gustavssons bok «Her for å bli», Vårt Land fredag 26. mars 2021, side 43.
Koranen nevner hvordan Gud har skapt alt for oss:
«Dere har vel sett hvordan Gud har gjort tjenlig for dere alt som er i himlene og på jord, og har overøst dere med gaver, i det åpne og i det skjulte» (Koranen 31,20).
Og at vi er ment å forvalte jorden:
«En gang sa Herren til englene: ‘Jeg vil sette en forvalter på jorden.’ De svarte: ‘Vil Du innsette en som lager ufred og blodsutgytelse, mens vi, vi lovsynger Din pris og Din hellighet?’ Gud sa: ‘Jeg vet hva dere ikke vet’» (Koranen 2,30).
Bibelen beskriver det noe lignende:
«Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» (1. Mosebok 1,28).
Det gamle testamentet beskriver det slik:
«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter» (Salmenes bok 8,4-7).
Hinduismen beskriver mennesket som det høyeste vesen i skaperverket slik:
«Sannelig eksisterer jeg i alle vesener, men jeg kommer tydeligst til uttrykk i mennesket. Menneskets hjerte er mitt favoritt-oppholdssted» (Srimad Bhagavatam 11,2).
Forvalteransvaret kan tolkes noe ulikt avhengig av øyet som ser, men det er mye mer som forener enn skiller.
Kristendommen lærer at vi skal ha respekt for å forvalte skaperverket og at vi skal ta oss av de fattigste. Vi skal ta vare på våre egne, men vi skal også se ut over vår egen familie og vårt eget land, og hjelpe mennesker i nød og i krise.
I Koranen kan vi lese: «Sannelig, skapelsen av himlene og jorden er større verk enn skapelsen av menneskene. Men folk flest vet det ikke.» Islam legger til grunn at mennesket er en khalifa, en forvalter eller stedfortreder, med et spesielt ansvar for å ta vare på jorden. I Koranen står det også at det er forbudt å mishandle dyr og ødelegge naturen.
Koranen advarer i tillegg mot sløsing av ressurser og blir en viktig påminnelse om nødvendigheten av å redusere vårt enorme forbruk.
Buddhismen og hinduismen vektlegger natur og miljø, og respekten for liv står svært sterkt.
– «Å ta vare på naturen er det motsatte av å være radikal», et debattinnlegg av Kristoffer Robin Haug, Ernst-Modest Herdieckerhoff, Eivind Hoff-Elimari og Jens Måge fra Miljøpartiet De Grønne, avisen Dagen torsdag 17. november 2022, side 19.
Teksten er fra seksjonen