Spøkelser navngitt
TV-programmet Åndenes Makt omtalte en avdød mann fra Støren i Trøndelag som mulig spøkelse. En niese føler seg krenket og har klaget programmet inn for PFU.
Pressens Faglige Utvalg skal behandle klagen i neste uke. Programmet det dreier seg om, ble sendt på TVNorge i september i år, skriver Medier24.
I episoden kommer Michael Winger som presenteres som synsk til forsamlingshuset på Støren. Han mener å registrere en eldre mann i huset. Etter hvert blir en mann omtalt med navn og bilde som et mulig spøkelse i huset.
Mannen var onkelen til Kari F. Bjørklund som synes det er krenkende og absurd at onkelen skulle presenteres som spøkelse med navn og bilde på TV. Hun har klaget til PFU.
– Fra «Navnga mann som mulig spøkelse – klaget inn til PFU», en NTB-artikkel i Aftenposten fredag 14. desember 2018, kulturseksjonen side 3.
De gangene spøkelsene viser seg for dem som bor i huset fremstår de oftest bare som mørke skygger, men med tydelig tilkjennegivelse av kjønn og kroppsstørrelse. De klarsynte ser imidlertid detaljer mht til klær og ansiktsform, og kjenner ofte både lukt og smak. De kan beskrive gjenferdets personlighet, som har samme særpreg som da han / hun levde. Den synske får opp yrkestilknytning, navn og årstall, ofte så tydelig at personen lar seg etterspore, og, i en ikke sjelden gang, identifisere.
– Fra «Åndeverden – et nytt fagområde», et debattinnlegg av Håkon Lutdal, lingvist og forfatter, Dagsavisen tirsdag 22. januar 2019, side 24-25.
Men man har selvsagt til alle tider forsøkt å finne ut hvem det er som spøker. Les mer på Bygninger med spøkelser
Teksten er fra seksjonen
De gangene spøkelsene viser seg for dem som bor i huset fremstår de oftest bare som mørke skygger, men med tydelig tilkjennegivelse av kjønn og kroppsstørrelse. De klarsynte ser imidlertid detaljer mht til klær og ansiktsform, og kjenner ofte både lukt og smak. De kan beskrive gjenferdets personlighet, som har samme særpreg som da han / hun levde. Den synske får opp yrkestilknytning, navn og årstall, ofte så tydelig at personen lar seg etterspore, og, i en ikke sjelden gang, identifisere.