Vi kan ikke sidestille alle familieformer
Mange er begynt å innse at en lovprisning av mangfoldet av familieformer kan være høyst problematisk. Det ser nemlig ut til at enkelte former for familie – spesielt de uten fedre – ofte er dysfunksjonelle i den forstand at slike hjem lett fører til gutter med atferdsproblemer. Barna trenger begge foreldrene. Undersøkelser viser at barn fra familier der mor og far holder sammen, gjør det bedre på mange felter i livet.
Jeg kunne her ha vist til et snes bøker og forskningsrapporter som har problematisert ulike følger av det som på amerikansk kalles for «fatherless families»: 72 prosent av amerikanske mordere på nittitallet hadde vokst opp uten familiekontakt med sine fedre. 60 prosent av amerikanske voldtektsmenn hadde samme type bakgrunn. (D. Cornell (et al.): Behavioral Sciences and the Law, 5. 1987, og N. Davidson: «Life Without Father», Policy Review. 1990) Også europeiske studier viser samme mønster.
For her å gi en populær fremstilling av en årsakskjede: 5-årige gutter vil normalt se opp til sine fedre som ufeilbarlige autoriteter. Som 15-åringer vil gutter normalt gjøre opprør mot sine fedre, som kan bli sett som gammeldagse og undertrykkende. For en 25-åring vil far kunne oppfattes i et mer nyansert perspektiv: Han har sine sterke og sine svake sider, men han er tross alt far min!
Slike prosesser, fra binding, til løsrivelse og til mer balanserte relasjoner, forutsetter at gutter har fedre å kunne forholde seg til. Om mødre er aldri så omsorgsfulle, så kommer de til kort som rollemodeller og identitetsfigurer for gutter som har mye testosteron i kroppen.
Dersom gutter skal bli menn, men ikke voldsmenn, er det mye som taler for at fedre er viktige, og at samfunn derfor løper en risiko ved å sidestille alle typer av familieformer.
– Fra «Fedreløse familier er en samfunnsrisiko», et debattinnlegg av Sigurd Skirbekk, prefessor emeritus i sosiologi, Universitetet i Oslo, Aftenposten mandag 26. februar 2018, del 2, side 14.
Teksten er fra seksjonen
Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien
Familieverdier