Individualisme og ensomme eldre og unge
Befolkningen i Europa blir stadig eldre. Mens eldreomsorgen i Norge blir mer og mer presset, er det i de fleste europeiske land familien som først og fremst tar ansvaret for aldrende familiemedlemmer.
I en omfattende studie hvor Norge sammenlignes med seks andre land, skiller vi oss klart ut som det landet hvor færrest mener familien har ansvaret for de eldre.
— I Vest- og Nord-Europa har vi en lovgivning som tilsier at velferdsstaten har det primære ansvaret i eldreomsorgen. I sør og øst har familien det overordnede ansvaret, sier forsker Svein Olav Daatland ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) […] Sammen med to andre NOVA-forskere har Svein Olav Daatland skrevet artikkelen «Balancing generations: on the strength and character of family norms in the West and East of Europe», som er publisert i Cambridge-tidsskriftet Aging & Society. Forskningen er hovedsakelig data fra den internasjonale FN-studien Generations and Gender Survey. Forskningen ser på familiebånd og forpliktelser mellom generasjonene i syv europeiske land: Norge, Frankrike, Tyskland, Georgia, Bulgaria, Russland og Romania. […] Mens bare 13 prosent av nordmenn sier seg villige til å tilpasse livet sitt for å bedre kunne ta seg av gamle foreldre, svarer hele 76 prosent av georgierne det samme. […] — I landene nord og vest i Europa legger man større vekt på uavhengighet mellom generasjonene. Barna blir nok oppdradd til å være hjelpsomme, men de skal samtidig bli selvstendige og uavhengige, sier han [forsker Daatland]. Sammenlignet med de andre landene i studien, har Norge en svært godt utbygget eldreomsorg.
I de østeuropeiske landene er den offentlige eldreomsorgen veldig begrenset.
— Funnene må tolkes i lys av dette, men det er også kulturelle forskjeller mellom landene, for eksempel at familien i nord og vest prioriterer sterkere nedover i generasjonslinjen – de yngste er viktigst. I sør og øst står den eldre generasjonen sterkere. […] — Her i Norge er eldre tilbakeholdne med å forvente at barna skal gjøre så mye for dem. De er redde for å være en byrde, sier Daatland. […] — Fra «Er du villig til å ta deg av gamle mor og far?», en reportasje ved Ida Giske i «Fredag Helse og livsstil», side 1 og 18-25, vedlegg til VG, fredag 4. november 2011. På side 1 var overskriften «Hvor ble det av storfamilien – Nordmenn er minst villige til å ta seg av eldre, viser Europa-studie»
I en ny studie har forsker Solveig Hauge ved Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo spurt de eldre selv om ensomhet. Studien som blant annet viser hvordan eldre blir stigmatisert, er publisert i tidsskriftet Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being. […] Det er mange eldre i Norge som ikke er ensomme, men for dem det gjelder, er det smertefullt og vondt, sier Hauge.
Norske studier har vist at hver tredje eldre er ensom.
— Fra «Er du villig til å ta deg av gamle mor og far?», en reportasje ved Ida Giske i «Fredag Helse og livsstil», side 1 og 18-25, vedlegg til VG, fredag 4. november 2011. På side 1 var overskriften «Hvor ble det av storfamilien – Nordmenn er minst villige til å ta seg av eldre, viser Europa-studie»
[Lege Gisle Roksund i Norsk forening for allmennmedisin sier til VG at] gode sosiale nettverk, vennskap og familiebånd er viktigere enn både høyt blodtrykk og røyking. Ensomhet disponerer for nær sagt alle typer sykdommer og plager, ifølge Roksund.
Det er en myte at det bare er de eldre som er ensomme. Blant de yngste (16-24 år) opplever nesten fire av ti ensomhet, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Når innvandrerfamilier bor sammen, er det mindre fare for ensomhet. Det er dokumentert at storfamilie betyr bedre økonomi. Med flere inntekter i familien er det lettere å få boliglån, barnepass, konstantstøtte, omsorgslønn, arbeidsdeling hjemme, mer fritid, osv.
— Fra «Familiens fordeler», en kronikk av Majoran Vivekananthan, redaktør av Utrop, Klassekampen mandag 2. januar 2012, side 2.
Teksten er fra seksjonen