Mange kristne nevner ikke synd
Synd har alltid vært et sentralt begrep i kristendommen og andre religioner. Men i et åndelig klima der man for all del ikke skal såre noen, kvier mange kristne ledere seg for å ta ordet i sin munn og tror at det ikke passer inn i det 21. århundre. Sterke krefter innen kirken arbeider til og med aktivt for at kirken skal gi sin velsignelse på en syndig livsførsel!
License: Creative Commons Attribution 2.5 Generic. Cropped.
Jeg unngår helt bevisst å bruke ordet «synd» i offentlig debatt.
Biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, synes syndsbegrepet er klamt. Har ordet i det hele tatt noe å bidra med i kommunikasjon med dagens mennesker? lurer han på. Senest forrige uke ble biskopen svett av begrepet. Vårt Land skrev da om den tidligere kateketen «Marianne» som hadde mistet tro på monogami og trofasthet. I et leserinnlegg fortalte hun at hennes behov for nærhet, intimitet og sex blir dekket «hos noen mannlige venner i omtrent samme situasjon». Hun ønsket kirkelig aksept av det livet hun lever.
— Mener du at Marianne lever i synd? spurte Vårt Lands journalist biskopen.
— Jeg mener at hennes livsstil ikke samsvarer med idealene i vår kirkelige tradisjon. Begrepet synd synes jeg kan være vanskelig å bruke. […] Ordet har en brukshistorikk som har ført mennesker bort fra kirken. Mange har følt seg fordømt, og ofte har fordømmelsen skjedd på en overfladisk og grunnløs måte.
– Fra «Unngår bevisst syndsbegrepet», en artikkel av Caroline Teinum Gilje i Vårt Land torsdag 23. januar 2014, side 13-15.
Synd var grunnen til at Jesus måtte komme og åpne opp igjen muligheten for mennesker å finne fred med Gud. Synd beskrives som noe som skiller oss fra Gud.
Ikke fordi Gud vil det slik, men fordi lys og mørke ikke trives i fellesskapet med hverandre. Jesus omtaler derimot at vi er lys i mørke, […] når vi forblir det lyset vi er bedt om å gjøre kan vi ha en positiv påvirkning på våre omgivelser der vi ferdes.
Når lyset gjemmes eller saltet vannes ut, derimot, […] har det ingen nytteverdi. Det har mistet sin hensikt og bommet på målet. Synd defineres ofte som akkurat det. Å bomme på målet. […] Når vi i vår iver etter å kommunisere med samfunnet og dagens mennesker eller tekkes kirkepolitisk korrekthet, unnlater vi ofte å snakke om synd. Det lengste vi strekker oss er å si at den enkelte må lytte til sin samvittighet og følge sitt hjerte.[…] Følelsene mine og mitt kjøds begjær kan skrike høgt, men det betyr ikke at det er velbehagelig for Gud. Det som drar meg bort fra Guds nærhet og ikke samstemmer med Skriften er synd.
– Fra «Når synd ikke lenger er synd», et debattinnlegg av Jan Helge Hindenes, pastor i Bergen baptistmenighet, avisen Dagen onsdag 11. september 2019, side 35.
Men i vår sekulære tid og med en sterk utvikling av praktisk teologi til mer frigjøringsteologi og skapelsesteologi er den gamle arven av klassisk forkynnelse og korsteologi nesten gått i glemmeboka. Eller i skammekroken? Klassiske dogmatiske uttrykk som frelse, fortapelse, dommedag og synd er blitt karakterisert som vanskelige ord, og noe mange velger å ikke snakke så høyt om lenger. […] Den frelsen vi søker er et frikort gjennom Jesus.
– Fra «En dåp til statsstøtte», et debattinnlegg av Maryam Trine Skogen, blogger og student ved Det teologiske fakultet i Oslo, Vårt Land torsdag 27. august 2020, side 3.
— Fra «‘Hva er hellig for deg?’», en kronikk av Magnar Kartveit, professor i Det gamle testamentet, Misjonshøgskolen i Stavanger, Vårt Land fredag 30. januar 2015, side 30-31.
Syndsbegrepet har selvsagt vært misbrukt opp gjennom tidene til å dømme ens medmennesker. Og la det med en gang være sagt, det er ikke for å gjøre det vi går grundig inn på begrepet her.
Synd har nemlig ikke bare med ens medmennesker å gjøre. Uten å ta synd med i bildet kan man umulig forstå sitt eget forhold til Gud og hvordan et så sentralt forhold i ens sjelsliv kan forbedres.
Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud. Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere (Jesaja 59,1-2).
Teksten er fra seksjonen