Skam, ideal og eget ansvar
I et ekstremliberalt samfunn med så mye fri sex som i dag, er det ikke lett å formidle en seksualmoral som sier det er lurest å vente med sex til ekteskapet.
Senhøstes 2021 var det debatt om dette i norske aviser. Det ble påpekt at en del kristne forkynnere bruker metaforen «epleskrott» for å beskrive noen som har hatt sex før man gikk inn i ektestanden. Idéen er å forbli et helt og fint flott «eple» helt til bryllupsnatten. Ens partner vil helst ha en hel frukt foran seg, ikke bare en skrott. Og en hel frukt er den beste gave til ens livsledsager. Andre lignende bilder som blir brukt, er et fruktfat med bare smuler igjen, eller en blomst som har mistet flere av kronbladene.
I epleskrottdebatten er ordet «skam» blitt en gjenganger. En forkynnelse som skaper skamfølelse, må være feil. Men skammen kan også være et god kompass. […] I epleskrottdebatten er ordet «skam» en gjenganger: «Fortellingen har brakt skam på jenter…» og «…påfylle unge mennesker skyld og skam». Ordet «skam» er kronbeviset. En forkynnelse som har skapt en skamfølelse, må være feil. Nærmere begrunnelse kreves ikke. Men er det så enkelt?
Skam er et krevende ord. Skam vil vi ikke ha. Det er ikke så rart. Skam kan være ytterst destruktiv – ja, lammende. Men er dermed alt sagt om skam?
Hvilket ord skal jeg bruke om følelser som oppstår etter at jeg har utført en handling som bryter fundamentalt med mine egne verdier og idealer? For det skjer. Er skamfølelsen et uttrykk for feil ved verdiene – eller kan det like gjerne være noe galt ved handlinger?
For skam kan være fullt berettiget og sunn. Dette er når min handling bryter med verdier som ivaretar dype menneskelige behov og relasjoner. Når verdiene ikke er hentet fra eget følelsesliv. Når verdiene er formulert som begripelige ord, nedskrevne bud og regler i historien; inspirert av den Allmektige selv. Når verdienes slitestyrke og gyldighet er utprøvd og erfart av mennesker gjennom århundrer. Da kan skammen være et godt kompass; et nyttig hjelpemiddel til å finne veien framover.
For alle mennesker går seg vill iblant. Livets mange små og store regnestykker går ikke alltid opp. Ligningene løses likevel ikke ved å vrake gangetabellen. Jeg må tilpasse meg grunnreglene – ikke omvendt.
– Fra «Epleskrott, sex og skam», et debattinnlegg av Arnfinn Wennemo, lektor og tidligere politiker, Vårt Land tirsdag 16. november 2021, side 17.
Teksten er fra seksjonen