Frihet har en hensikt
Frihet er for å gjøre det gode
Public domain image. Cropped.
Mennesket blir ikke lykkelig av frihet alene.
— Blir man lykkeligere av å være fri?
— Hvis du går fra å ha lite frihet, som i det gamle bondesamfunnet, til å ha mye, som nå, så blir du lykkeligere. Men har du mye frihet fra før, blir du ikke nødvendigvis lykkeligere av mer. Lykkeforskning viser at vi ikke er blitt lykkeligere siden 1970-årene, selv med all den friheten vi har fått.
— Fra «Frihetskjemperen», en artikkel der Gunnar C. Aakvaag, sosiolog ved Universitetet i Oslo, intervjues, A-magasinet fredag 25. januar 2013, side 8, vedlegg til Aftenposten.
En fange i et fengsel kan kanskje føle seg overlykkelig når han blir løslatt og får sin frihet tilbake, men dersom han ikke forstår ansvaret som følger med den nyvunne friheten, og bestemmer seg for å forandre sitt liv, vil han ganske sikkert snart befinne seg innenfor fengselsmurene igjen – og det er jo akkurat det som ofte skjer. Mange kan ikke håndtere den friheten de får, fordi de ikke forstår hensikten med den.
Hensikten med frihet er å gjøre det gode. Gjør vi noe ondt, gjør det oss ufrie. Hva vil det så si å gjøre det gode? Det viktigste i livet er å leve for Gud og sine medmennesker. Man må selvsagt også ta vare på seg selv, men å sørge for at man selv er sunn og frisk er bare for at man skal fungere bra i et større fellesskap: familie, samfunn og verden.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic. Cropped.
Ukeblad og Dagbladet er fulle av gode råd for selvrealisering — på jobb og i nettverk, med kroppen og i Birken, i sengen og samlivet. Rådene kan i og for seg være gode, […] Men det er vanskelig å komme unna at den vanlige tolkningen av selvrealiseringsidealet har individets lykke som hovedmål. Og at denne lykken ofte defineres ut fra forbrukersamfunnets kriterier: Det handler om å oppnå skjønnhet, rikdom, status, makt, og konsumere nytelser og opplevelser. Hvordan blir et fellesskap hvor alle skal etterstrebe en sånn type selvrealisering? […] Selvrealiseringsidealet kan fremme trollet i oss. «Troll, vær deg selv nok,» sa trollet i Dovregubbens hall. Og hvis vi er oss selv nok, så blir vi fort troll. Det er stor forskjell på å være seg selv, og være seg selv nok.
Som vanlig finnes det to grøfter: Den ene handler om å være seg selv nok og gi blanke i andres behov og ønsker. Den andre innebærer å være selvutslettende, eller kanskje likegyldig til hvordan vi kan bruke de talenter og ressurser vi har, til glede for oss selv og andre.
— Fra «Kristen selvrealisering», en artikkel av Sunniva Gylver, prest, i Aftenposten søndag 20. januar 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 3.
Livets høyere hensikt har med fellesskap å gjøre. Vi har alle også en individuell hensikt, å sørge for at vi spiser godt, får nok søvn, holder oss friske, osv.
Photo by Jarle Vines. License: Creative Commons Attribution 3.0 Unported. Cropped.
Grunnmuren for menneskelivet, sa Maslow, er mat, vann og ly. Kroppen må være trygg. Så lengter mennesket etter fellesskap. Vi vil høre til i en flokk. Neste ønske er anerkjennelse. Mennesket vil bli godtatt som seg. På toppen av Maslows behovspyramide skinner: SELVREALISERING. Det høyeste livsønske er å foredle sine personlige grunnstoffer, lete etter anleggene sine, ta dem i bruk på sin måte, synge med Frank Sinatra: I did it my way. Derfor må samfunnet skape og dele frihet. […] Frihet styrker byggingen av ekte identitet. Frihet styrker ansvar og samvittighet. Menneskets verdighet bygges og rives av følelsene stolthet og skam. For å oppleve stolthet eller skam må mennesket ha fri vilje og frie valg. […] Ja, vi elsker friheten i Norge. Nå mer enn noen gang, ettersom de andre behovene i Maslows pyramide er oppfylt. Kun selvrealisering står igjen som en fristende stjerne på toppen.
— Fra «Forkledd egoisme», en kronikk av Per Fugelli (1943-2017), professor i sosialmedisin, Aftenposten søndag 18. august 2013, Kultur & Meninger-seksjonen, side 4-5.
Teksten er fra seksjonen