Drikkepress

Det enorme drikkepresset samfunnet utsetter oss for

DrikkepressEt aspekt ved den norske kulturen, som lett kan kategoriseres som kollektiv synd, er det konstante drikkepresset som de fleste før eller senere blir utsatt for.

Christer Leon Øwre-Fjeld fikk reaksjoner på at han ikke ville drikke alkohol i sitt eget bryllup. Ikke uvanlig, sier avholdsleder.
Når Christer Leon Øwre-Fjeld er på fest, dropper han alkoholen. Det er en rød klut for enkelte.
— Jeg er ikke imot alkohol, men jeg synes de som drikker, burde akseptere at jeg ikke gjør det. Det bør ikke være nødvendig å måtte svare på spørsmål om hvorfor.
Ifølge nordlendingen godtar de fleste at han holder seg unna det sterke, men noen er fast bestemte på å få ham til å drikke.
— I begynnelsen av en fest, når folk er nokså edru, går det som regel greit. Men drikkepresset eskalerer utover kvelden og ofte er det noen få som absolutt skal ha meg til å drikke. På en fest jeg organiserte var det nummeret før jeg ble holdt fast og fikk tømt alkohol i meg, sier han.
Selv ikke i sitt eget bryllup var det uproblematisk for venner og familie at Øwre-Fjeld droppet alkoholen, til tross for at gjestene ble tilbudt vin til maten, fortalte han denne uken til avisa Nordlys.
— Mange synes det var rart og reagerte.
Han og kona ønsket også at de minste barna skulle gå før de tok fram sterkere alkohol. Det falt heller ikke i god jord blant gjestene.
Fra  «Må forsvare alko-avhold», en artikkel av Petter Nordgaard Lorentzen i Vårt Land mandag 16. juni 2014, side 4-5.
Store organisasjoner som LO, de fleste politiske partiene og mange forskjellige foreninger og lag  bidrar sterkt til drikkepresset i og med at det serveres alkohol på mange av arrangementene deres.
Det var ikke før et fylkesstyremøte i vår at jeg innså at det er visse arrangementer jeg går glipp av på grunn av alkoholservering. Vi ble informert om at det senere på kvelden skulle være en samling mellom partiene i regjeringens ungdomspartier. Men det var selvfølgelig på en bar – så 18 pluss. Denne gangen var det ikke arrangert av et utested, men av regeringspartienes ungdomspartier […].Dette er ikke noe annet enn utestengelse. Må man virkelig alltid ha disse arrangementene på steder der det serveres alkohol?
– Fra «Alkohol fører til utestengelse i ungdomspolitikken», et debattinnlegg av Ingvild Husby (16), fylkesstyremedlem Oslo KrFU, Aftenposten fredag 23. august 2019, side 31.

Fadderordningen ved norske universiteter blir kritisert for å forsterke drikkepresset studenter blir utsatt for.

Som ny student møtte hun [Iman Meskini, 25-årig skuespiller og foredragsholder ] for første gang noen som droppet alkohol av en annen grunn en religion. Det gjorde at hun oppdaget hvor ofte folk «krever» en grunn til hvorfor noen velger å ikke drikke.
– Fra «Iman Meskini om fadderuken: – Ekstremt mye drikking», en artikkel av Bastian Lunde Hvitmyhr i VGs nettutgave torsdag 20. oktober 2022.

Jeg er oppvokst i Bærum og har opplevd både sprit-taxier, russebusser og hjemmefester ute av kontroll. Hver mai fyller historier om Asker- og Bærum-russen avissider. Allikevel har jeg aldri opplevd noe som kan måle seg med drikkepresset jeg har opplevd under fadderuken. […] Samtidig har det, siden jeg begynte å studere ved NTNU for to uker siden, vært arrangert fester så godt som hver eneste dag – fester som bærer preg av alkohol, og ikke minst et enormt drikkepress.[…] Men dersom du er en av dem som ønsker å avstå fra alkohol, kan fadderopplegget føles som to uker med mas, unnskyldninger eller overtråkk av egne grenser.
For når fadderoppleggets uoffisielle og ironiske slagord «det er ikke noe drikkepress, altså» skråles i øret ditt mens en cider plasseres i hånden din og hele gruppen roper «drikk, drikk, drikk» i kor, er det ikke lenger like lett å takke nei.
– Fra «Jeg var russ i Bærum, men det var ingenting i forhold til fadderuken», et debattinnlegg av «Fersk student» (19), Aftenposten tirsdag 27. august 2019, side 24.

Over halvparten av norske studenter sier de opplever drikkepress fra medstudenter og tøying av egne grenser.
Om lag én av tre føler seg presset til å drikke mer enn de er komfortable med, ifølge undersøkelsen som er utført av Kantar på oppdrag fra Vinmonopolet.
– Det er bekymringsverdig at drikkepresset er så stort blant de yngre. Mange i denne gruppen har lav kjennskap til egne grenser, og flere har et stort ønske om å passe inn. Da kan det være ekstra vanskelig å stå imot presset, sier administrerende direktør Elisabeth Hunter i Vinmonopolet.
Kvinnelige studenter opplever drikkepresset i større grad enn mannlige studenter, viser undersøkelsen.
Det er faddere og medstudenter som bidrar mest til drikkepresset, og det er kun én av tre som mener det er sosialt akseptert å ikke drikke på et studentarrangement.
– Fra «Studie: Høyt drikkepress blant studenter», en NTB-artikkel i Vårt Land lørdag 22. august 2020, side 5.

To ukers intense fadderuker på universiteter og høyskoler landet over er nå i gang. Glade studenter i matchende T-skjorter flokker seg sammen på utesteder og i parker. Målet er at studentene skal bli kjent med hverandre, studiested og byen de har flyttet til. Middelet er sosialt samvær og en del festing. […] — Jeg har selv vært med i en faddergrupppe der det ble drukket mye alkohol, og jeg tror alle som har vært studenter, vet at dersom du er med på fadderuka, må du drikke […], sier KrFU-leder Emil André Erstad.
Etter fjorårets fadderuke gjennomførte Norsk Studentorganisasjon i samarbeid med studentavisen Universitas en spørreundersøkelse blant norske studenter. Den viste at én av tre studenter opplevde press knyttet til alkohol i fadderuka. […] Også Mina Gerhardsen i Actis peker på at fadderukene legger et ekstra press på studentene.
— Når det blir mye alkohol, blir det fort drikkepress. Det er også ekskluderende for dem som av ulike grunner ikke drikker, noe som blir særlig negativt for intensjonen bak fadderuka, sier Gerhardsen.
Hun peker på at et stort alkoholinntak også øker risikoen for uønskede hendelser, seksuell oppmerksomhet eller vold.
— Fra «— Synd å drikke for å få seg venner», en artikkel av Marie Melgård, Dagsavisen mandag 17. august 2015, side 10-11.

Ikke å undres over at ishavsbispen Monrad Norderval i en artikkel skreiv dette: «Jeg anklager ikke ofrene, som møtte alkoholen overalt til alle tider og i ulike sammenhenger – alltid var drikken der.»
Han anklager advokater, dommere og politiembetsmenn, leger, prester, lærere, barnevernsledere for deres taushet enda de vet så mye om skadevirkningene. «Vi anklager dere politikere!» skriver han, «dere sørger ikke engang for at profitten av alkoholsalget går til nødvendig behandling av ofrene.»
«Jeg anklager ikke lenger – jeg ber! Skippere og arbeids-, ungdoms- og idrettsledere, vær ansvarlige i dette spørsmålet, så dere en dag slipper å anklage dere sjøl!»
Norderval kunne også ha nevnt landets aviser hvor de fleste ikke engang nevner at lettere tilgang på alkoholvarer fører til større forbruk og flere menneskelige tragedier, at de går ærend for profittinteresser ved gratis reklame ved for eksempel å omtale tvilsomme fordeler.
– Fra «Alkohol, landets største sosiale problem», et leserinnlegg av Oddmar Mathiassen, Silsand, Troms, i Vårt Land torsdag 24. august 2017, side 21.

Teksten er fra seksjonen

Kollektiv synd

Synd