Er lønnet arbeid viktigst?
Svangerskap og fødsel er et stort arbeid med potensiell stor risiko for mor og barn. Ettersom kvinner er blitt eldre når de føder barn, er det også flere som opplever komplikasjoner . Flere trenger lang tid for å komme til hektene etter en fødsel. Kvinner skal også amme. Ett år er det gjeldende helserådet. Det politiske mantraet er likevel: Far er viktig for barnet. Mor skal tilbake på jobb.
For 50 år siden hadde kvinner respekt og rettigheter som mødre. De fikk være over en uke på sykehuset etter fødselen. På sykehuset tok noen seg av barnet slik at den nybakte moren fikk hvile. Hun fikk gratis husmorvikar når hun kom hjem. Det var en selvfølge at pappaen forsørget mor slik at hun fikk gi barnet omsorg de første årene av barnets liv. Helsestasjoner var utbygd som støtte for mor og barn.
Det er merkelig hvor raskt kvinner har tapt sine rettigheter som mor. For å få rettigheter til foreldrepenger må hun ha lønnet arbeid. Lønnet arbeid er dermed blitt en forutsetning for å bli mor. Men reproduksjonsarbeid er kanskje det viktigste arbeidet som gjøres og har lite med lønnsarbeid å gjøre.
Politiske vedtak om familiepolitikk bør spille på lag med biologien. Det er store biologiske forskjeller mellom kjønnene.
— Fra «Det er kvinner som føder barn», et debattinnlegg av Anne Eskild, professor, Kvinneklinikken Akershus universitetssykehus, Aftenposten torsdag 1. august 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 6.
I en ny studie fra NAV kommer det frem at 66 prosent flere mødre tar ulønnet foreldrepermisjon nå enn for ti år siden. Eksperten synes tallene er bekymringsfulle for landets likestilling, men for mamma Synne Olsen Aarsæther (31) er sønnen Sam den viktigste jobben.
– For meg er det helt naturstridig å skulle være borte fra ham mesteparten av tiden når han er så liten, sier den ganske nybakte mammaen, […].
Synne Olsen Aarsæther representerer et økende antall mødre som velger å ta ulønnet permisjon for å være hjemme med barnet.
Ifølge nye funn fra Navs Foreldrepengeundersøkelse fra 2017 velger tre av ti mødre å ta ulønnet permisjon, i tillegg til foreldrepengeperioden. […] Videre understreker Aarsæther at hun ikke bare ser på valget sitt som en fordel for sønnen og familien, men også for samfunnet.
– Å gi barna, som skal videreføre jordkloden, en trygg oppvekst har enormt mange fordeler. Er dette med på å gi Sam større helsegevinst psykologisk sett, er sannsynligheten høy for at han vil trenge mindre helsehjelp og koste samfunnet mindre på sikt, sier hun.
– Fra «Flere mødre tar ulønnet permisjon», en artikkel av Tiril Mettesdatter Solvang, Dagens Næringsliv mandag 21. januar 2019, side 1 og 4-6.
Selvsagt er mann og kvinne avhengige av hverandre for å skape et harmonisk ekteskap og en sunn familie. For mange feminister er det imidlertid viktig å gjøre seg mest mulig uavhengig av mannen.
Den mest grunnleggjande forma for sjølvstende er å kunne hjelpe seg sjølv. Det er noko kvinnerørsla alltid har visst. Djupast sett har kampen handla om å ikkje måtte vere avhengig av ein mann for å kunne leve eit godt liv. Om å kunne forsørgje seg sjølv, ha råderett over sin eigen kropp, og om å skifte ein sykkelslange eller kople opp stereoen.
— Fra en kronikk av Beate Sletvold Øistad, redaksjonsmedlem i Fett, feministisk kulturtidsskrift, Klassekampen mandag 30. desember 2013, side 3.
Vi ønsker først og fremst å hjelpe familiene til ikke lenger å være stilltiende ofre for et system som motarbeider dem. Vi vil forstå prinsippene de trenger å basere seg på for å blomstre og finne tilbake til den fundamentale rollen familier bør ha i samfunnet. Vi kaller på alle mennesker med samvittighet som er bekymret for verdens fremtid og interesserte i å påvirke den historiske utvikling i positiv retning.
De ideologiske, kulturelle og politiske områder er i en videre forstand uttrykk for de tre grunnleggende aspekter ved menneskets sinn – intellekt, følelser og vilje. Vi kommer derfor til å gå dypere inn på disse tre områder, men ser dem i et helhetsperspektiv. De henger nemlig nøye sammen.
Teksten er fra