Begjær
En av de sju katolske dødssyndene eller kardinalsyndene er begjær, luxuria på latin, mest brukt om lyst, begjær, attrå, kåthet. Dette dreier seg altså om å ha lyst på sex, noe som blir regulert av kjønnshormoner. Dette er noe Gud utstyrte menneskekroppen med. Hvorfor beskriver da religionene lysten på sex som synd?
Jo, nettopp fordi Gud ville at sex skulle tilhøre ekteskapet. Guds ideal for oss mennesker var at det seksuelle begjæret, som er så sterkt, skulle være noe hellig i og med at det kunne produsere nytt liv, i form av barn. Gud skapte bare de første to mennesker, men ga dem evnen til selv å sette barn til verden. Betingelsen Skaperen ville at mannen og kvinnen skulle oppfylle før de debuterte seksuelt med hverandre, var å holde seg unna sex helt til de hadde den nødvendige åndelige modenheten til å kunne ta ansvar for sitt eget liv, sitt forhold til sin livsledsager, for barna de satte til verden, og for omgivelsene. Derfor ga Gud de første to et påbud om å ikke «spise av den forbudte frukten», dvs. ikke ha sex mens de ennå ikke var modne til det.
Fri sex fører til kaos, masse problemer og lidelse for oss mennesker.
License: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International. Cropped.
Vi kan jo ikke fortsette å hylle et begjær som får oss til å skamfere sjel og kropp og sinn, det begjæret som sitter ved rattet, som ikke er meg, det begjæret som lister seg frem i oss og får oss til å godta det som ligner på overgrep, som er overgrep?
Vi blir ikke kvitt skammen gjennom å hylle lidelsen, ved å kalle det modig å leve ut en seksualitet som ødelegger individet. I litteraturen kan forfatteren la sine karakterer gå til grunne, men i livet, sett fra en psykolog og en forelders ståsted, kan vi ikke la det skje uten å forsøke å gripe inn og peke på løsninger. Og løsningen kan ikke utelukkende være å peke på overgriperen, for han vil alltid være der, han som utøver intendert vold eller som ikke skjønner at han tråkker over et annet menneskes grenser.
Håpet mitt er at den som eier sitt begjær, som respekterer kraften i det, vil være bedre i stand til å regulere det og anerkjenne egne grenser enn om personen opplever begjæret som en fremmed del av ens selv, som «en vanskapt lidenskap», som den navnløse kvinnen i [romanen] Av måneskinn gror det ingenting [av Torborg Nedreaas] kaller sin higen etter den troløse Johannes.
– Fra «Kvinne, kjenn ditt begjær», et essay av Sissel Gran, parterapeut, psykolog og forfatter, Morgenbladet nr. 51/23.-29. desember 2020, side 26-29.
Det sanselige begjæret er til stede i mange bibeltekster, og lerretet som spennes opp er dramatisk. Her har du David som sender Batsebas mann fremst i striden for å kunne gifte seg med henne, Sodoma og Gomorra hvor Lots naboer forgrep seg på døtrene hans, sorg og fortvilelse, kortvarig nytelse og livslange konsekvenser. Det sanselige begjærets krefter har opp gjennom historien veltet mektige kongeriker og ruinert velstående familier.
Men er ikke det sanselige begjæret en viktig og vakker del av livet? Jo, det er nettopp det. En del av livet. En del som Herren skjønnsomt rammer inn for oss fordi han vet at nettopp dette området byr på krefter vi knapt skjønner oss på. De binder to sammen for resten av livet. De skiller to fra hverandre og gjør kjærlighet om til hat. Det sanselige begjæret er upålitelig og en utrygg grunn å bygge framtiden på.
– Fra «Sanselig begjær», en artikkel av Linda Helen Haukland, stipendiat i sosiologi ved Universitetet i Nordland, Vårt Land tirsdag 2. oktober 2018, side 28.
Og hvor upålitelig sanselig begjær kan bli, er noe Sissel Gran, psykolog og forfatter, belyser i en artikkel i Morgenbladet:
– Fra «Det farlige, det forbudte og det grusomme», et essay av Sissel Gran, norsk psykolog og forfatter, Morgenbladet fredag 5. juli 2019 (nr. 26 i 2019), side 20-22.
Det finnes også andre former for begjær, for eksempel pengebegjær, maktbegjær, vitebegær, begjær etter mat eller berømmelse.
Et gammelt ordtak sier: «Du kan ikke hindre en fugl å fly over hodet på deg, men du kan hindre den å bygge reir i håret ditt.» Det betyr at vi ikke kan hindre at følelser og lyster dukker opp, men vi behøver ikke dvele ved dem hvis de leder oss på avveier. Vi behøver ikke la dem få grobunn i oss og bli en del av oss selv og livet vi lever.
Se også Fanget av begjær eller lojal og trofast?
Se også Begjær vs. selvoppofrende kjærlighet
Se også Syndig natur og gudgitt natur
Se også Det onde og menneskets frie vilje
Teksten er fra seksjonen