Narkotika skader hjernen
Forskning viser at cannabisbruk fører til alvorlige hjerneskader
Holdningsendringen bekymrer professor ved seksjon for Anatomi ved legestudiet i Oslo, Svend Davanger. At det oppfattes som ufarlig å være cannabisrøykende ungdom.
– Cannabis virker sterkere på unge mennesker enn på eldre. Det forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder, sier hjerneforskeren.
Hjernen regnes som ung frem til du er rundt 25 år.
Davanger viser til en ny undersøkelse som viser at bruk av cannabis kun to ganger gir målbare effekter på hjernen. De som ble sjekket, var cannabisrøykende 14-åringer. I en vanlig tenåringshjerne skrumper hjernebarken inn etter hvert som vi blir eldre. Det skjer ikke med cannabisbrukerne. Studien viser at ungdommen beholdt sin mer barnlige hjernebark. Det igjen går ut over evnen til å konkretisere abstrakt tenkning, sier Davanger. Studien ble publisert i januar.
– Fra «Ung, streit og dopet», en større reportasje ved Aslaug Tangvald-Pedersen i Helg, lørdagsmagasinet i VG, lørdag 11. mai 2019, side 1 og 8-15.
I en kronikk i Aftenposten 9. juli 2018 skriver Svend Davanger, lege, hjerneforsker og professor ved Universitetet i Oslo:
Cannabis virker sterkest på unge mennesker, det forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder. Brukerne presterer dårligere innen utdanning og tar dårligere veivalg på avgjørende punkter i livet.
– Fra «Cannabis truer sjelden livet, men måten vi lever på», en kronikk av Svend Davanger, lege, hjerneforsker og professor ved Universitetet i Oslo, Aftenposten mandag 9. juli 2018, seksjon 2, side 14-15.
As a work of the U.S. federal government, the image is in the public domain.
Han referer til flere vitenskapelige artikler skrevet av den amerikanske legen Nora Volkow, som leder Nasjonalt institutt for narkotikamisbruk i USA. Hun skriver om forskning som viser at deler av hjernen som amygdala (viktig for emosjonelle reaksjoner) og hippocampus (viktig for hukommelse) blir svekket ved bruk av marihuana.
Som Volkow uttrykker det: Livene deres er ofte miserable fordi cannabisstoffene faktisk ødelegger de hjernekretsene som gir dem evne til å føle, være bevisste og ha fri vilje.
– Fra «Cannabis truer sjelden livet, men måten vi lever på», en kronikk av Svend Davanger, lege, hjerneforsker og professor ved Universitetet i Oslo, Aftenposten mandag 9. juli 2018, seksjon 2, side 14-15.
Davanger skriver også at man ved å stadig vekk bruke cannabis får sitt dopaminnivå i hjernen redusert. Dopamin er vitalt viktig for motivasjon og trengs også for hukommelse, oppmerksomhet og læring. Psykologisk forskning påviser at vi med mindre dopamin gjør langt mindre anstrengelser for å oppnå vanlige livsmål. Vanligvis gjør dopaminet at vi blir motivert til å gjøre den ekstra innsatsen som skal til for ting som å gjøre det bra i utdanning og klare å spare opp penger.
THC, ett av stoffene i cannabis, gjør at store mengder dopamin blir produsert i hjernen, slik at man får en rusfølelse. Vanligvis produseres dopamin naturlig som hjernens «belønningsstoff» når vi gleder oss over ting vi oppnår. Lave dopaminnivåer fører til apati, depresjon og problemer med å fokusere på oppgaver.
Nei, du dør som regel ikke av det, men å kalle dette «mindre skadelig enn lovlige rusmidler» er som å si at «pest er mindre skadelig enn kolera». Ulike rusmidler har ulike bivirkninger ved siden av den tilsiktede ruseffekten. Vi har vært nødt til å leve med de uheldige effektene av alkohol og nikotin i samfunnet. Men vi er ikke nødt til å akseptere et tredje rusmiddel, cannabis.
– Fra «La narkotikaforbudet stå», et leserinnlegg av Svend Davanger, lege, hjerneforsker og professor ved Universitetet i Oslo, Aftenposten søndag 15. juli 2018, del 2, side 15.
Vi vet i dag ganske mye om rusmidler. En kortversjon er at midlene på ulike måter påvirker impulsstrømmene i hjernen, særlig i områder som regulerer opplevelse av lyst og ofte også mening. Den planleggende og vurderende hjernen blir affisert, og områder for hukommelse og følelser trekkes dessuten inn. Såkalte nevroplastiske endringer fører til en slags opplæring av hjernen til å planlegge for rusmiddelinntak som prioriterte valg.
Vaner er handlinger vi gjør uten å tenke mye over det, styrt av en blanding av følelser og automatiserte tilbøyeligheter – vanskelig å styre med fornuft og planlegging. En innarbeidet rusmiddelvane vil ofte følge en person gjennom livet – slik at en lang rekke situasjoner og impulser, innenfor og utenfor dem vi er bevisst om, kan føre til «sug», sterk lyst på nytt inntak og nedvurdering av andre opsjoner.
– Fra «En solidarisk ruspolitikk», en kronikk av Helge Waal, professor emeritus, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, Klassekampen tirsdag 13. august 2019, side 12-13.
Etter cirka ti år med ganske stabil bruk av cannabis i ungdomsgruppen 15-16 år, ser vi nå at det har vært en økning, sier Elin Kristin Bye, seniorforsker ved avdeling for rusmidler og tobakk i Folkehelseinstituttet, til NRK.
Fra 2007 til 2015 hadde cirka 6,2 prosent av ungdommene prøvd cannabis noen ganger. I 2019 var andelen 8,7 prosent. Bye tror økningen kan ha en sammenheng med at rusmiddelet er blitt snakket om, brukt og vist i flere TV-serier.
– Jo tidligere du begynner å bruke cannabis og jo oftere du gjør det, desto større risiko innebærer det. Bruk av cannabis blant så unge mennesker som vi snakker om her, er uheldig, for da er hjernen fremdeles i utvikling og mer sårbar for det rusgivende stoffet THC, som er i cannabis, sier Bye.
– Fra «Cannabisbruk øker blant unge», en NTB-artikkel i Aftenposten onsdag 28. oktober 2020, side 24.
Teksten er fra seksjonen