Kjønn som subjektivt føleri
I de siste årene har det pågått en radikal endring av norsk lovverk, som har blitt justert i forhold til Yogyakarta-prinsippene, som er utarbeidet av trans-aktivister som Martine Rothblatt.
Yogyakarta prinsippene er ikke godkjent av FN, men er omfavnet av norske myndigheter, uten noen demokratisk prosess i det norske folk.
Straffeloven har blitt endret. Tidligere har krenkelser blitt definert som noe objektivt og dokumenterbart, men er nå blitt en subjektiv følelse. Enhver kritikk kan oppleves som «krenkelse».
Bufdir (barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har kvalitetssikret Ung.no, der ungdom lærer at de fra 14 års alder kan ta pubertetsblokkere, fra 16 års alder kan ta kjønnshormoner, og jenter lærer at de fint kan skjære av seg brystene. […] Hva blir konsekvensene av å forkaste et objektivt vitenskapssyn? Skal skolen være en arena for subjektivt føleri?
Hva blir konsekvensene av at diagnoser stilles på subjektivt grunnlag? Skal leger stille en diagnose, fordi noen påstår de har en sykdom, uavhengig av objektive kriterier?
Vi ser her konkrete eksempler på at «retten til å føle seg subjektivt krenket», ikke gjelder for alle, og på at politikernes maniske lovendringstiltak har store uforutsette konsekvenser på samfunnet.
– Fra «Hvem sine krenkelser skal tas på alvor?», et debattinnlegg av Solfrid Jarsve Brekke, sekretær i Partiet De Kristne, Sandefjord, avisen Dagen onsdag 7. juli 2021, side 18.
Teksten er fra seksjonen