Djevelen

I følge Bibelens lære og vår trosbekjennelse har Gud skapt alt . (1 Mos 1 og 2; Sal 115,15; 134, 3) Om det er mangfold i verden, så har det sin ene grunn i Gud. Den verden Gud har skapt, er god (1 Mos 1,10, 12, 18, 21, 31).
Skapertanken synes å gi grunnlag for et monistisk virkelighetssyn. Men i Bibelen er ikke det monistiske perspektiv enerådende. Det har skjedd et syndefall, og det gis en Djevel, en ond makt.
Den er nærværende og virksom i verden for å lage uorden i det skapte og ødelegge mennesket. Det utspilles en konflikt mellom Gud og Satan om mennesket. Det gir virkeligheten et dualistisk mønster.
– Fra «To utganger», en kronikk av Bernt T. Oftestad, professor emeritus ved Menighetsfakultetet, avisen Dagen fredag 10. juli 2020, side 24-25.

I Bibelen er ikke ondskap et abstrakt, filosofisk begrep, men en usynlig, intelligent makt, som stammer fra den opprørske engelen Lucifer og andre engler som slo seg sammen med ham. Ondskapen gjorde sitt inntog her i den fysiske verden, da mennesket begynte å gå i ledtog med de opprørske englene. Opp gjennom tidene vokste ondskapen seg sterkere her på jorden, etter hvert som flere og flere mennesker lot det onde komme til uttrykk i sitt liv og sine gjerninger.

Mange forestiller seg kanskje djevelen som en dyrisk skikkelse med hale, horn og høygaffel, slik kunstverden har forestilt seg ham siden 1100-tallet. Før det ble han gjerne tegnet i menneskeskikkelse.

Enkelte bruker uttrykk som «djevelen» for å nedkalle forbannelser over noen, slik Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) gjør i VG 25. februar 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina.

En som har bidratt til å forme manges oppfatning av djevelen, er den engelske poeten og tenkeren John Milton (1608-1674). I sitt episke dikt Det tapte paradis (Paradise Lost) (1667) beskriver han Satan som den opprørske engelen Lucifer. Bibelen forklarer ikke Satan inngående, og for mange fylte Milton et hull i forståelsen av hvor Satan kom fra, hvordan han tenkte og følte, hans personlighet. Milton skriver at Gud vil at vi bruker den frie viljen han skapte oss med, til å gjøre det gode, det Gud vil. Djevelen skjønner hvor mektig Gud er, men fortsetter likevel opprøret og får mange engler med seg. Hans stolthet og hybris er for stor, og han nekter å underkaste seg. Milton beskriver djevelen som en sjarmerende skikkelse som er en mester i å manipulere og forføre ved hjelp av sine taleevner. Den engelske poeten har uten tvil en viss sympati for djevelens opprør.

I Det tapte paradis (1667) skriver han [John Milton] om Lucifer, «den sterkest skinnende engelen», som utvises fra himmelen etter å ha utfordret Guds autoritet. […] Det er denne tradisjonen vi finner spor av i Goethes Faust, i Dostojevskijs Brødrene Karamasov, i Mikhail Bulgakovs Mesteren og Margarita og i Rolling Stones-sangen «Sympathy For The Devil». Djevelen er simpelthen chic; en dandy med klasse, list og diskré sjarme: «Please, allow me to introduce myself, I’m a man of wealth and taste» [Vår så snill, la meg få presentere meg selv; jeg er en velstandsmann med god smak.] Som i sin tur er grunnen til at han er så skummel. Om han bare var fæl og illeluktende, hadde saken vært grei. Da ville han ikke hatt noen appell. Ingen ville innlatt seg med ham. Dette er den diabolske spenningen som alle med ambisjoner om å si noe om «Forføreren» må finne ut av: Hvordan fremstille det onde uten at det blir direkte frastøtende? Hvordan gjøre det avskyelige forlokkende?
– Fra «Ingen sympati for djevelen», en kronikk av Håvard Nyhus, kommentator, Vårt Land 2. oktober 2018, side 2-3.

Djevelen fremstår ofte som en lysets engel:

Dr.theol. Aksel Valen-Sendstad har skrevet noe om verdsliggjøring og synd som vi bør reflektere over. Han sier: […] «Og vi merker alle at vi står i fare for å bli påvirket. For djevelen opptrer ofte i en engels skikkelse, som Guds ord sier.
Han forsøker gjennom sine tjenere å gjøre løgnen vakker. Han taler meget om kjærlighet, men legger noe helt annet inn i ordet enn Bibelen gjør. Djevelen taler om toleranse, om høyde under taket, lav terskel osv., men ordene betyr ikke hos ham at synderen må få komme inn i kirken, men at det Guds ord sier er synd ikke er synd. Synd og syndig levnet skal aksepteres av hans troende menighet. Og djevelens tjenere fremstiller alle de som vil holde seg til Guds ord, som mørkemenn, pietister, fundamentalister, kulturfiendtlige osv.» (Fra boka «Gud har åpenbart seg»)
– «Hat mot kristendommen – hvordan kom vi hit?», et debattinnlegg av Olav H. Kydland, cand.teol. og Eivind Gjerde, cand.teol., avisen Dagen torsdag 3. november 2022, side 18.

Satans mål er å hindre at vi når vår fullendelse, ved å få oss til å fylle våre liv med denne verden, slik at vi ledes til å gi synden rom og makt og lever i opprør mot Gud og hans lov.
Trangen etter et «rent hjerte» blir borte. Vår vilje får en annen retning. Satan utnytter vår svakhet til å lede oss vekk fra vår bestemmelse.
– Fra «To utganger», en kronikk av Bernt T. Oftestad, professor emeritus ved Menighetsfakultetet, avisen Dagen fredag 10. juli 2020, side 24-25.

– Et av kjennetegnene ved figuren er den revolusjonære viljen til motstand uten å tenke på konsekvensene. Det å kunne velge sin egen rolle og leve ut sin egen personlighet, er også knytta til det sataniske. Denne figuren kan være svikersk og mystisk, men samtidig tiltrekkende, sier Dyrendal [Asbjørn Dyrendal, professor i religionsvitenskap ved NTNU] – Fra «Djevelen i detaljene», en reportasje ved Ane Bamle Tjellaug, Vårt Land lørdag 29. juni 2019, side 16-21.

O9A [Order of Nine Angles] setter i likhet med andre moderne satanister individet i sentrum, og oppfordrer tilhengerne til å dyrke seg selv som guddommelige og som frie til å tenke, føle og gjøre hva de vil. I motsetning til mer kjente grupper som Anton LaVeys Church of Satan, som er ateister og utelukkende betrakter Satan som et symbol på opprør og på menneskets drifter, tror O9A på en åndelig verden i tillegg til den materielle, og på Satan som et reelt eksisterende vesen. Et av målene er å sikre personlig overlevelse etter døden ved hjelp av en rekke øvelser.
Grunnleggeren David Myatt, som ofte har brukt pseudonymet Anton Long, er i dag i 60-årene og har blant annet bakgrunn som medlem i den nynazistiske organisasjonen Combat 18 og som jihadist og forsvarer av selvmordsangrep.
– Fra «Satanisme er i vekst blant unge høyreradikale», en kronikk av John Færseth, forfatter og journalist, Vårt Land mandag 20. juli 2020, side 14-15.

Mange lar seg dessverre forføre av den enkle grunn at det onde presenterer seg som noe godt, noe rettferdig og som det man bør gi sin støtte til. Paulus advarer mot djevelen og hans åndsmakter i Efeserbrevet 6,11-12:

Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

I sin bok på tematikken forklarer pastor og forfatter John Mark Comer ar arsenalet til den onde ikke er særlig stort, men like fullt effektivt.
Han kommer ikke mot oss med bomber og granater, men med ideer, løgner, som slår tvil om hvem Gud er, hvem vi er, og hva som leder til et godt liv. Vår kamp mot djevelen er dermed «først og fremst en kamp for å ta tilbake kontrollen over våre sinn som er fanget i løgn, og frigjøre dem med sannhetens våpen».
– Fra «Løgnens far og sannhetens våpen», et innlegg av Thomas Neteland, influenser og pastor, ukeavisen Korsets seier fredag 14. oktober 2022, side 18.

300 år etter Milton ga Sun Myung Moon (1920-2012) et enda mer utførlig og overbevisende bilde av Satan, hvem han er, hvordan han ble den han er, hva hans ondskap består i, og hvordan han brakte den inn i verden. Som Milton forklarer Fader Moon Satan som opprørsk engel, men uten å vise sympati for opprøret. Moon forklarer i dybden psykologien bak opprøret, hvordan det hadde med sjalusi å gjøre, en følelse Lucifer fikk da han skjønte at mennesket ble skapt for en posisjon høyere enn ham og nærmere Gud enn den englene befant seg i som Guds tjenere. Mennesket var tiltenkt rollen som Guds barn. Erkeengelen Lucifer var vant til å være vesenet nærmest Gud. Han ville gjerne fortsette å være nummer én også etter at mennesket var blitt skapt. Derfor gikk han imot Gud og forførte Eva som en bevisst del av sin plan for å få herredømme over menneskene.

Dette forklares grundig i kapittelet Menneskets fall i Enhetsprinsippene, i seksjonene

«Slangens» identitet

Engelens og de første menneskers syndige gjerninger

«Frukten til godt og ondt» og syndens rot

Skapelsen av englene

Det åndelige fallet

Satan og det falne mennesket

Satans virksomhet i menneskets verden

Hovedaspektene ved den falne naturen

Ordet djevelen kommer fra gresk diabolus, som betyr baktaler. I islam brukes navnet Iblis, som sannsynligvis kommer fra de to siste stavelsene i diabolus.

Djevelen er også kjent som Satan, som kommer fra hebraisk og betyr motstander.

Se også Falne engler

Se også Satanismens ånd

Les videre

.