4.1. Satan og det falne mennesket
Hvilke følger fikk det for skapelsen at Adam, Eva og erkeengelen falt fysisk og åndelig? La oss sammenligne resultatene av fallet med hva som ville ha skjedd om Adam og Eva hadde oppfylt de tre velsignelsene.
Hvis Adam og Eva ikke hadde falt, men i stedet hadde oppnådd individuell fullkommenhet og blitt levende uttrykk for (legemliggjørelser av) Guds vertikale kjærlighet, ville de ha inngått ekteskap og opplevd Guds horisontale kjærlighet. Når de så fikk barn med en god natur, ville de ha opprettet grunnlaget med fire posisjoner og erfart Guds direkte kjærlighetsherredømme.
Erkeengelen, som var motivert av uprinsipiell kjærlighet, fikk imidlertid Adam og Eva til å falle. Dette skjedde mens de befant seg på et stadium i sin vekst der de fremdeles var ufullkomne. Dermed brøt de forholdet med Gud, de universelle prinsippenes [6] Herre, og opprettet i stedet et falskt grunnlag med fire posisjoner sentrert om Satan, som således fikk spille rollen som falsk herre. Det er grunnen til at Bibelen sier at falne mennesker er Satans barn (Joh 8,44), og at han er «denne verdens gud» (2. Kor 4,4) og «denne verdens fyrste» (Joh 12,31).
Opprinnelig skulle mennesket råde over hele den skapte verden, englene inkludert. Gud skapte oss med dette for øye. Ikke desto mindre snudde Satan opp ned på hele situasjonen og ble menneskets herre. Og ikke bare det: han tok også herredømme over hele skaperverket. Derfor sier Rom 8,19: «Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.» De skapte ting roper ut sitt ønske om å erfare sanne menneskers herredømme og bli frigjort fra Satans styre.
Teksten er fra
Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)
Menneskets fall
4. Resultatene av fallet
Fotnoter:
6) De universelle prinsippene er de grunnleggende, aktive universelle lovene, som har sin opprinnelse i Gud, og som virker gjennom hele skaperverket.