Løgn i en verden der falske nyheter florerer
Relativisme og konstruerte sannheter
Det åttende av de ti bud lyder: «Du skal ikke tale usant om din neste.» Dette har vært en akseptert sannhet og del av samfunnslimet som har gjort at vi kan ha tillit til våre medmennesker.
Men i det ekstremt liberale samfunnet vi lever i nå om dagen, er ikke slike allment aksepterte sannheter lenger så opplagt.
Budskapet, blant annet fra forskning.no sin skoleavdeling Tenk, er at våpenet mot desinformasjon er kildekritikk (VG 27. oktober). Bare ungene (og voksne) lærer seg hvilke kilder som er til å stole på, og hvem som ikke er det, skal man klare å skille klinten fra hveten. Men det er dessverre ikke så enkelt, fordi man i dag ikke kan regne noen kilder som sannferdige. Ja, det finnes grader av løgnaktighet, men er det noe vi har lært under de siste årenes politiske krangler (som brexit og den amerikanske valgkampen) er det at selv de mest anerkjente mediene, som New York Times, Time og Guardian, kan slå opp løgner og konspirasjonsteorier (som «Russiagate»), og gjenta dem. Og her i Norge har vi sett hvordan medier kan lage oppslag, og påvirke det politiske liv, med fingerte saker («Giske-gate»).
Men de fleste løgnene skyldes ikke bevisst villedning. De kommer av ulike andre grunner, blant annet det psykologene kaller gruppetenkning (fordi de som jobber i mediene vil utvikle et litt for samstemt syn på virkeligheten). […] En annen grunn er at verden er blitt for kompleks for de modellene journalister og deres «eksperter» bruker. Et eksempel her var hvordan meningsmålerne nok en gang tabbet seg ut, selv om de gjorde akkurat det samme i 2016. Deres målemetoder og statistiske modeller kan være aldri så avanserte, men det hjelper lite dersom de ikke tar høyde for at en del viktige forutsetninger endrer seg: Mens man tidligere kunne regne med at de fleste svarte ærlig på meningsmålernes spørsmål, er det ikke slik i dag. Mange regner meningsmålerne som representanter for etablissementet, som for mange vil si «fienden», i et polarisert land som USA. I dag kan de heller ikke stole på at det de sier, vil være konfidensielt, og ikke kan bli brukt mot dem. I tillegg har det alltid vært slik at folk gjerne svarer slik det forventes av dem
– Fra «Ferdig med fake news?», en kronikk av Bjørn Vassnes, vitenskapsjournalist og forfatter, Klassekampen torsdag 12. november 2020, side 14-15.
Den 8. mai kunne NRK på flere nyhetsflater fortelle at «både IS-kvinner og barna deres bør hentes hjem» ifølge en meningsmåling utført av Norstat (bestilt av NRK), og at dette svaralternativet hadde «størst oppslutning». Realiteten var at 39 prosent mente at IS-barn burde returneres sammen med mor, altså langt fra et flertall. Legger man sammen to av de andre svaralternativene, var det 47 prosent som mente IS-kvinnene ikke burde hentes hjem.
Saken ble ikke bedre av at spørsmålene i undersøkelsen var innrammet i en moraliserende kontekst: «Statsminister Erna Solberg har åpnet for å hente hjem barna, men ønsker ikke at mødrene skal hentes tilbake. Andre mener det er galt å skille barn fra mødrene […].»
– Fra «Statistikk og andre løgner», en artikkel av Bjørn Vassnes, norsk vitenskapsjournalist, Klassekampen torsdag 23. mai 2019, side 12-13.
Vassnes skriver i samme artikkel om Faktisk.no, et prosjekt opprettet i 2017 for å avdekke feilinformasjon og falske nyheter. Samtidig er VG, Aftenposten, NRK, TV2, Dagbladet, Amedia og Polaris Media blant eierne av prosjektet. Vassnes fant i hvert fall at ingen av eksemplene på falske nyheter som han ganske raskt oppdaget, ble påpekt av Faktisk.
I Noreg har nokre riksmedia; NRK, TV2, VG og Dagbladet, oppretta selskapet faktisk.no med det foremålet «å avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter».
Kva så med dei sjølve? Er alt det dei kjem med av nyhende og informasjon sant? […] La oss sjå på nokre døme.
2. Striden omkring presidentvalet i USA/Trump.
Her har så å seie alle MSM [mainstream media] i USA gjort felles front med demokratane mot presidenten. Først prøvde dei å hindre at Trump vart vald. Då ikkje det lukkast, har dei no siste 1,5 år freista påvise at Putin hjelpte Trump til sigeren. Så langt null bevis. Men uansett kva Trump gjer eller ikkje gjer, vert det vinkla maksimalt negativt. Og våre heimlege riksmedia er lydige etterplaprarar. Ikkje eit ord om det skitne spelet demokratane har drive for å øydelegge for Trump. […] Ikkje eit pip frå våre riksmedia. Dette er ikkje anna enn «fake news» via sensur.
– Fra «Fake news – falske nyheter», et debattinnlegg av Gunnar Saunes, lege, Ulsteinsvik, avisen Norge IDAG fredag 28. september 2018 (nr. 39-2018), seksjonen Kulturavisa, side 12.
TVP [polsk statskringkaster] har perfeksjonert kunsten å stille retoriske spørsmål på skjermen under nyhetssendingen, som: «Er tilhengere av Trzaskowski [utfordrer i det polske presidentvalget] i ferd med å utslette polakker?» og «Vil Trzaskowski tilfredsstille jødiske krav?». I 2019 konkluderte det polske språkrådet, som er lovpålagt å vurdere språkbruken til TVP, med at bare 25 prosent av slikt innhold i nyhetssendingene i perioden 2016–2017 var informativt, mens 75 prosent hadde som formål å påvirke seeren eller uttrykke følelser.
Illustrerende for TVPs manglende objektivitet er et intervju med Duda rett før presidentvalget, da meningsmålingene viste dødt løp mellom kandidatene, hvor journalisten spør: «Hva kan vi gjøre for at du virkelig vinner?»
– Fra «Statlig propaganda har nådd nye høyder i Polen», et debattinnlegg av Malgorzata Agnieszka Cyndecka, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen, Aftenposten tirsdag 8. september 2020, side 30.
Den erfarne ledende amerikanske politikeren Newt Gingrich beskriver ensrettingen i media slik:
Public domain image. Cropped.
Newt Gingrich, tidligere kongressleder og presidentkandidat, kommenterte artikkelserien [«1619 Project», en serie i den store amerikanske avisen New York Times om slaveri i USAs historie] med å antyde at avisen burde omskrive sitt motto «Alle nyheter som kan trykkes» til «All den propaganda vi vil hjernevaske dere med».
– Fra «1619 – Munnhuggeri i USA om det som skjedde her det året», en artikkel av Kjetil Hanssen, Aftenposten torsdag 22. august 2019, side 20.
Bør vi tro på dette? Nei. Artikkelen er også en studie i hvordan man gjennom fortielse forfalsker historien. Allern er en gammel venstreekstremist, ledet et parti (AKP) som hyllet de verste massemorderne vi kjenner på kommunismens blodige vei. Avdøde redaktør Steinar Hansson sammenlignet utnevnelsen av Allern til medieprofessor med det å ansette Al-Qaida-terroristen mulla Omar som motedesigner. Nå er han blitt til sannhetsvitne. Vi forføres. Bevisst. Tilliten faller.
– Fra «Min tillit til journalister er ikke stigende», et debattinnlegg av Einar Kristian Steffenak, norsk forfatter og lektor på Stange videregående skole, Aftenposten mandag 20. mai 2019, side 26.
Bergens Tidende blir kraftig kritisert for å komme med falske nyheter i et stort oppslag på forsiden 21. september 2018 om det nye lokalet til en karismatisk kirke. Avisen Norge IDAG skriver:
Men overskriften […] fra en avis som prøver seg med negativt sensasjonsoppslag, vil ha fram et […] negativt budskap. Fake news igjen – ved total perspektivforrykning i den hensikt å skade. Det gjelder all fake news om konservative kristne, Israel eller USA.
Vi har i Nye Forum et utmerket ståsted til å spre alkoholfri vinnerkultur via Visjon Norge og Norge IDAG, til byen og landet. […] Vi fremmer som bedehus-bevegelsen før, vinnerkulturen uten alkohol og tobakk. […] Journalistikken som omtaler Nye Forum […], røper mangel på edruskap. Den har glemt de klassisk journalistiske idealer om saklighet.
Og så får vi i stedet det negative og skadefro uttrykk. […] Det vi så i avisoppslaget om Nye Forum er løgn og bedrag. Det blir det når en forvrir alle korrekte kontekster og perspektiv.
– Fra «Vinnerkulturen er alkoholfri – også i Nye Forum», avisen Norge IDAG fredag 28. september 2018 (nr 39-2018), side 31.
Fotograf Jonas Bendiksen avslører at verken bildene eller teksten i hans nye fotobok om falske nyheter er ekte.
Tidligere denne måneden blei den norske fotojournalisten Jonas Bendiksen anklaget på Twitter for å ha betalt de avbilda personene i fotoboka «The Book of Veles» for å posere for ham. Det skulle vise seg ikke å være så langt fra sannheten.
I boka, som har vært i salg i noen måneder, undersøker Bendiksen forholdet mellom sannhet og løgn i journalistikken. Den inneholder en tekst om ei reise til Veles i Nord-Makedonia og fotografier av noen av innbyggerne der, som livnærer seg av å produsere falske nyheter. […] Før helga avslørte han på nettsida til fotojournalistikk-organisasjonen Magnum at verken reisereportasjen eller menneskene på bildene er virkelige.
– Fra «Trollet ut i sola», en artikkel av Karoline Henanger, Klassekampen torsdag 23. september 2021, side 28.
Les også Løgn og halvsannheter
Les hva religionene sier om løgn
Teksten er fra seksjonen