Konspirasjoner
Bevisst bruk av konspirasjonsteorier og løgn
Konspirasjon betyr sammensvergelse eller komplott. Det finnes mange konspirasjonsteorier om hemmelige grupper som arbeider bak kulissene for å fremme sin agenda. Sammensvergelsen vil for all del undertrykke sannheten, og derfor er det vanskelig å finne bevis på teorien.
Konspirasjonsteoriene er ikke nye. For eksempel verserer det fortsatt flere fantasifulle forklaringer på hvorfor president John F. Kennedy ble skutt i 1963.
Men én sak er når slike teorier oppstår fordi noe er omgitt av reell mystikk. […] En annen type konspirasjonsteorier er ulne anklager mot grupper av mennesker. Jødene er i hundrevis av år blitt anklaget for å styre verden i det skjulte. Det samme er frimurere.
Ganske vanlig er det også å hevde at en hemmelig elite styrer verden i autoritær retning for å utviske landegrenser og menneskers identitet.
En variant er Eurabia-konspirasjonen, forestillingen om at europeiske maktmennesker samarbeider med arabiske ledere for å gjøre Europa muslimsk. 22. juli 2011 viser hvor galt det kan ende når folk tror på slikt.
I mange tilfeller er det ikke egentlig snakk om teorier, men fortellinger. De som driver dem frem, er selv maktmennesker. De tror ikke på «teorien», men har interesse av å skape uro og tillitssvikt ved å få mindre ressurssterke ril å gjøre det.
– Fra «Konspirasjonsteorier utfordrer alle», en lederartikkel i Aftenpostens eAvis fredag 2. april 2021, side 2.
Forfatterne viser i boka hvordan ledende politikere, som Russlands Vladimir Putin og USAs president Donald Trump bevisst spiller på konspirasjonsforestillinger. Det er ikke et nytt fenomen. En av de mest kjente konspirasjonsteoriene er mellomkrigstidens antisemittiske om en jødisk sammensvergelse, som Adolf Hitler og nazistene benyttet seg av.
– I dag tror mange på en muslimsk sammensvergelse. Men det er ikke slik at islamfobien har avløst antisemittismen. Den lever fortsatt, den også, sier Emberland, som hevder at folk gjerne begynner å tro på konspirasjonsteorier når de føler seg utrygge. Når verden forandrer seg altfor fort, og de selv ikke henger med. Konspirasjonsteorier drives av en grunnleggende mistillit og en jakt på syndebukker, sier han.
– Fra «– Hatet mot Ap er intenst og ekstremt», en artikkel av Hanne Mauno, der hun intervjuer historiker Terje Emberland. Han er seniorforsker ved HL-senteret og en av forfatterne bak den nye boka «Hva er konspirasjonsteorier». Medforfatter er Asbjørn Dyrendal. Dagsavisen lørdag 4. mai 2019, side 46-47.
This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic license. Cropped.
1. Hendelseskonspirasjonsteorier handler om enkeltstående situasjoner, som for eksempel drapet på John F. Kennedy.
2. Systemkonspirasjonsteorier handler om angivelig undergraving
av samfunnssystemer, slik Hitlers budskap om den «jødiske verdenssammensvergelsen» ble brukt for å legitimere holocaust.
3. Superkonspirasjonsteorier der systemkonspirasjoner sauses sammen i uoversiktlige og altomfattende komplott.This file is licensed under the Creative Commons Attribution 3.0 Unported license. Cropped.
Mange konspirasjonsteorier har fått utfall på hendelsesnivå, der ensomme ulver har forsøkt å avdekke sannheten eller å utløse varige endringer. PizzaGate og 22. juli er eksempler på dette.
Det som er spesielt nå, er at teoriene igjen er så utbredte at det får konsekvenser på systemnivå.
– Fra «Han er et bilde på konspirasjonsteorienes kraft. Det er bare å stålsette seg.», en artikkel av Marit Simonsen, vitenskapsskribent og redaktør i Store norske leksikon, Aftenposten tirsdag 12. januar 2021, side 23.
Trump-tilhengerne som stormet Kongressen, var villedet av konspirasjonsteorier. Hvorfor svarer motstanderne med samme mynt?
Det var onsdag ettermiddag i Washington D.C., og det satt en fremmed mann i kontorstolen til Nancy Pelosi. Han het Richard Barnett, kom fra Gravette i Arkansas og var en del av den mangslungne mobben som noen minutter tidligere hadde brøytet seg vei inn i kongressbygningen. […] Neste dag snakket Pelosi til det amerikanske folket. Gjennom et fargerikt munnbind anklaget hun president Donald Trump for å ha egget opp et «væpnet opprør» mot USA, og tok til orde for at han må fjernes fra embetet før han gjør mer skade.
Deretter tok anklagene en brå, men kanskje ikke helt overraskende vending. Pelosi hevdet at Trump egentlig var «et reint verktøy» for Russlands president Vladimir Putin. «Putins mål var å svekke synet på demokratiet i verden. Det er hva han driver med, og den som har gjort det mulig, har vært Trump», sa Pelosi. […] Så var vi altså der igjen. Etter fire år med etterforskninger, fire år med kongresshøringer og riksrettssaker og forskningsrapporter. Fortsatt er det ingen som har klart å finne bevis for at Donald Trump og hans team konspirerte med russiske myndigheter for å vinne presidentvalget i 2016. Tidligere FBI-sjef Robert Mueller etterforsket anklagene i to år, uten å ta ut noen tiltale. «Det viste seg at det ikke var mye i det. De ga Trump en stor gave», sa professor Noam Chomsky til Democracy Now i 2019.
Likevel fortsetter Demokratene å spille den samme melodien. Disse utbredte og udokumenterte påstandene blir ofte omtalt som «russiagate». […] Den berømte Russland-eksperten Stephen F. Cohen, som døde i fjor, omtalte det som «den verste og (med tanke på mangelen på faktiske bevis) mest villedende politiske skandalen i amerikansk historie».
Selv mer uttalte kritikere av Putins Russland har etter hvert følt behov for å slippe mer fornuft inn i samtalen. En av dem er journalisten og forfatteren Masha Gessen, som blant annet har skrevet en bok med undertittelen «Hvordan totalitarismen gjenerobret Russland». I et essay i New York Review of Books kaller hun ideen om samrøre mellom Trump og Putin «en fremmedfiendtlig konspirasjonsteori» som har blitt omfavnet «i forsøket på å fjerne en fremmedfiendtlig konspirasjonsteoretiker fra makta».
– Fra «En ukuelig fortelling», en artikkel av Ole Øyvind Sand Holth, journalist og forfatter, om informasjonskrig, Klassekampen torsdag 14. januar 2021, side 22-23.
Vi mener vel egentlig det motsatte: «konspirasjons-fantasier» eller til og med vrangforestillinger? Teori-begrepet bidrar til å heve statusen på de konstruksjonene som florerer og også påvirker politiske problemstillinger.
– Fra «Konspirasjonsteorier», et debattinnlegg av Finn Bjørnar Lund, forfatter og seniorrådgiver, Aftenposten mandag 26. juli 2021, side 25.
Teksten er fra seksjonen