Narkotikamisbruk
En egoistisk virkelighetsflukt
Jeg føler jeg er kommet til et punkt hvor jeg for evig er fanget i en ond runddans, basert på å lure meg selv gang på gang.
Ikke det at jeg lurer meg selv, jeg vet hva jeg går til, jeg bare ender opp på et sted hvor jeg er så desperat, kanskje manisk, kanskje ekstatisk, etter noe — noen, at jeg tyr til rus. Jeg og kjæresten min sitter som oftest inne i vår egen leiliget, alene, og undrer over hva nykne mennesker gjør. Hvorfor er livet så kjedelig?
[…] Vi er sosiale mennesker. Som er blitt drevet til å omvende personligheten vår til en asosial, angstfylt liten tenåring igjen — av oss selv. Vi tør ikke snakke med nyktre mennesker — og de er redde for oss. De tør ikke ta tak i oss, fordi de vet vi vil falle, og de har fra før opplevd smerten ved å holde tak i noen som faller.
[…] Og når vi ikke har en eneste venn, og vi er lei av å se på serier og filmer i ukesvis, da tyr vi ofte til rusen.
— Fra «Jeg har gått meg vill — og husker ikke veien tilbake», en kronikk i Aftenposten onsdag 1. april 2015, del 2, side 12-13.
Rusliberalere som Rokkan [Anne Rokkan, kommentator i Bergens Tidende] ser heller ikke ut til å forstå at alle og enhver ikke er i stand til å begrense bruken av et rusmiddel, for eksempel bare til festing i helgene. Rusmidlene kan være sterkt avhengighetsskapende. Hjernens belønningssystem er avgjørende for å forstå de fleste former for avhengighet. Rusmiddelet vil skape en «liking» i dette systemet, noe som etterfølges av «wanting» – en forsterket trang til å gjenta opplevelsen. Slik vil også gradvis hjernecellene modelleres på nytt. Etter hvert må større mengder av rusmiddelet inntas for å oppnå samme følelse av rus. Rusen vil hos disse menneskene styre livet, hvilket vil skade dem sosialt, økonomisk og karrieremessig.
Å bruke alkoholen som brekkstang for å rettferdiggjøre MDMA, hasj og kanskje kokain er ganske tendensiøst. To gale gir som kjent ikke en rett. Det er viktig å formidle til barn og unge at de ikke trenger å flykte fra virkeligheten med rus, uansett hva slags, og at det er fullt mulig å ha det gøy uten. Vi må lære unge ikke å søke en illusorisk frihet og glede.
– Fra «Farlig bagatellisering av rus», en artikkel av Usman Rana, lege og forfatter, Vårt Land mandag 24. august 2020, side 3.
De jobber med behandling av rusavhengige og viser stor motstand mot legalisering og avkriminalisering av cannabis og andre typer narkotiske stoffer. Det viser en ny undersøkelse fra Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, gjort blant ansatte hos Blå Kors, Frelsesarmeen og behandlingskollektivene.
• 86 prosent er imot avkriminalisering av alle typer narkotika.
• 68 prosent er imot avkriminalisering av cannabis.
• 88 prosent er imot legalisering av cannabis.– Fra «Advarer mot frislipp», en artikkel av Ingrid Kvitrud, Vårt Land fredag 1. juli 2016, side 4.
Innlegget fra Tryggere Ungdom den 17. desember i Aftenposten er et typisk eksempel på bagatellisering av narkotikabruk som de siste årene har hatt ungdommens øre. Resultatet er at ungdom nå oppfatter narkotikabruk som «helt ufarlig og gøy», som en forebygger i politiet i Molde nylig uttrykte det.
Helseminister Bent Høie (H) påpekte i et intervju i år at vi de siste årene har latt «andre sette agendaen for cannabisinformasjonen – aktører som ikke har hatt folkehelsen som anliggende», mens helsemyndighetene selv «ikke [har] drevet med noen ting».
I høst kom så endelig en informasjonskampanje om cannabis, men skaden er alt skjedd. Det kommer stadig rapporter fra hele landet om økende narkotikabruk blant barn og unge. Roar Wessel-Olsen (H) krever for eksempel nå at Sortland kommune må nedsette en krisestab i forbindelse med den eskalerende narkotikabruken blant mindreårige: «Vi må være på ballen og vise at dette er utrolig viktig. Dette er en djevelskap som har fått bredt seg blant ungdommen. Himmel og jord burde vært satt i bevegelse for lenge siden.»
– Fra «Bagatellisering av narkotikabruk», et debattinnlegg av Øystein Schjetne, redaktør i Narkotikapolitikk.no, Aftenposten søndag 3. januar 2021, side 21.
Teksten er fra seksjonen