Hva er vitenskap?

Vitenskap – en åndelig oppdagelsesreise

Photo by CSIRO. License: Creative Commons Attribution 3.0 Unported.

• Menneskets streben etter å oppdage de grunnleggende strukturer i verden og lovene som bestemmer dem.

• Vitenskap er en åndelig oppdagelsesreise.

• «Gleden av vitenskapelige oppdagelser er absolutt det mest spennende menneskesinnet noensinne kan oppleve.» (Claude Bernard, fransk fysiolog, 1813-78)

• Vitenskap er basert på et fellesskap (forskningsmiljø).

• Vitenskap er preget av fagfellevurdering.

Vitenskap er på mange måter en åndelig oppdagelsesreise, utført av mennesker med stor fantasi, kreativitet, innsikt, intuisjon og intelligens, inn i en verden som består av observerbare objekter, usynlige krefter og bølger, som alle er knyttet til hverandre og strukturert på et dypere nivå enn noe som vi hittil har vært i stand til å trenge til bunns i. Vitenskapsfolk har et brennende ønske om å forstå verden og få ny kunnskap. Ofte kunne de ha brukt sitt talent og sin viten på andre måter for å selv bli rik, men kunnskap og forståelse var viktigere for dem.

Vitenskap er også basert på et fellesskap. Resultatene av uavhengig forskning blir vurdert av andre forskere i det vitenskapelige samfunnet. Over tid oppnås det basert på dialog enighet om hvilke teorier som best forklarer bevismaterialet man kjenner til. Det er ikke uvanlig at teorier som senere blir akseptert, først blir avvist fordi de utfordrer dagens vedtatte og etablerte vitenskapelige hypoteser. I den forstand er forskere — som jo bare er mennesker — ofte like dogmatiske som religiøse individer.

I vitenskapen er alt åpnet for kritikk fordi «Alle lover, alle teorier, er tentative, (…), også de vi ikke lenger er i stand til å tvile på» (K. Popper, Conjectures and Refutations, 1963).
Denne kritiske innstillingen springer ut av erkjennelse av at ingen, heller ikke de som kommer med nye teorier, kan gjøre krav på å ha forstått en teori fullt ut (Popper, 1963).
Men den aller viktigste grunnen er at vitenskapen har påført mennesker lidelser og død (jf. lobotomering) og skadet naturen (jf. visse menneskeskapte kjemikalier) fordi vi trodde vi visste nok (Popper, 1963).
– Fra «Alvorlige feilskjær om vitenskap», et debattinnlegg av Per Arne Bjørkum, professor II i geologi ved Universitetet i Stavanger, forsker hos Statoil ASA, Aftenposten lørdag 2. januar 2021, side 31.

Enkelte hevder at det bare er den vitenskapelige metoden som gir sikker kunnskap. Her må vi imidlertid huske at den vitenskapelige metoden er basert på visse antagelser.

Det er ikke slik at vitenskap begynner på bar bakke. For at den vitenskapelige metodologi skal funke, og med dette menes det at den gir oss kunnskap, så må man ta utgangspunkt i en rekke antagelser.
Disse antagelsene er nødvendige for vitenskap. Det betyr at dersom én eller flere av disse antagelsene skulle vise seg å ikke være korrekt, vil simpelthen ikke den vitenskapelige metode funke. Hva er så disse antagelsene?
Her noen eksempler:
– Det eksisterer en verden utenfor meg selv som korresponderer med mine observasjoner og sanseinntrykk.
– Sannhet er objektiv. Det vil si at dersom noe er sant, så er det sant for alle og enhver, og for alle tider.
– Mine kognitive fakulteter (som fornuft, hukommelse, persepsjon etc.) er pålitelige, og kan gi meg kunnskap om verden.
– Den ytre verden er preget av regularitet. Det betyr at jeg kan tro at fremtiden i stor grad vil ligne på fortiden.
Men hva er konsekvensene dersom én eller flere av disse antagelsene ikke er korrekte? Store deler av vitenskapen, om ikke hele, vil simpelthen kollapse.
Den vitenskapelige metode vil ikke være en pålitelig metode, og vil dermed ikke kunne gi oss kunnskap, og det vil heller ikke være rasjonelt å tro på vitenskapelige påstander.
– Fra «Religion og vitenskap er ikke uforenlige», et debattinnlegg av Markus Andersland, filosofistudent ved Universitetet i Bergen, avisen Dagen tirsdag 11. mai 2021, side21.

Les videre

Teksten er fra seksjonen

Religion og vitenskap

Ny video: «Vitenskapen beviser Gud»

Teksten er basert på den norske oversettelsen av «Science and Religion», et foredrag William Haines, M.Div., holdt i London i juni 2010.