Livsmening og de åndelige omgivelsene
Mennesket er skapt med et fysisk jeg og et åndelig jeg. Ved hjelp av sitt fysiske jeg er mennesket ment å forvalte den fysiske verden, med sitt åndelige jeg styre den åndelige verden.
Public domain image. Cropped
Paulus nevner hvordan mennesket er både ånd og kropp: «Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp» (1. Korinterbrev 15,44).
Han beskriver hvordan vi er ment å styre den åndelige verden slik: «Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Kan dere ikke da dømme i jordiske saker?» (1. Korinterbrev 6,3).
Jødedommen er inne på det samme: «Når et menneske går bortover en landevei, går et følge av engler foran vedkommende og roper ut: «Av veien for dette bildet av Den hellige!» (Midrash, salme 17,8).
Taoismen også: «Alt går bra for et menneske i harmoni med Enhetstilstanden; selv åndene hilser en ærbødig når man lever uselvisk» (Chuang Tzu 12).
Lukasevangeliet nevner det: «De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!» Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere. Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!» (Lukas 10,17-20).
Fader Moon, Enhetsbevegelsens grunnlegger, forklarer hvordan mennesket er ment å styre det hinsidige, slik:
«Alt Gud skapte, har en ytre form, men Gud er uten form. Gud har overhodet ikke noen form. Hvis vi forestiller oss ham som stor, blir han uendelig stor. Forestiller vi oss ham som liten, blir han uendelig liten. Selv om alt det han skapte, har fått en viss standard form fra hans vesen, og manifesterer seg som konkrete legemer som ligner på hans vesen, kan Gud likevel ikke styre direkte det han skapte med konkret kropp. Den konkrete verden Gud skapte, trenger derfor et konkret vesen med en karakter og form som gjør det mulig å ta eieransvar for et skaperverk som også har konkret form. Gud skulle ha herredømme ikke bare over alt han skapte her på jorden, men også over den uendelige åndelige verden. For å være i stand til å ha herredømme over erkeenglene, de jordiske vesener med deres forskjellige former og selv usynlige vesener, trenger Gud det som er selve nøkkelen for det – en ytre form. Derfor skapte han Adam» (Fra en tale Sun Myung Moon holdt 13. oktober 1970).
Teksten er fra seksjonen