«Skapelsesfremmed» seksuell praksis
Bernt T. Oftestad, norsk teolog og professor emeritus i europeisk kulturhistorie, kritiserer liberalismens virkelighetsoppfatning, det han kaller dens frihets- og lykkeideologi. Han mener en slik tenkning legitimerer «mangfoldig seksuell praksis», som ikke er en «empirisk dekkende oppfatning av virkeligheten». For å leve i samsvar med et slikt livssyn må man plassere menneskets kjønn «mellom ørene», det vil si i menneskets bevissthet. Dette blir feil ettersom kjønn og seksualitet ikke er «avgrenset til åndelige bevissthetsfunksjoner». Oftestad påpeker at kjønn er «en kroppslig virkelighet og kroppsfunksjon», som er «satt inn i en struktur, bestemt av kjønnspolariteten mellom mann og kvinne.» En slik polaritet er nødvendig for menneskeslektens fortsatte eksistens. To ulike kjønn – mann og kvinne – må leve sammen seksuelt.
Oftestad sier:
Liberalismen vil ved sitt frihets- og lykkeideal bryte opp den naturgitte realitet: mann-kvinne-barn, som er den virkelighet seksualiteten inngår i. Det frie jeg avgrenser seg mot denne realitet fordi man mener det kan komplisere og ødelegge erfaring av lykke.
Det er denne naturgitte virkelighet Skriften bevitner, og den lærer oss at det er en gitt gudskapt virkelighet. Jesus belæring i Matt 19, 3ff. er for oss kristne helt grunnleggende: I begynnelsen, da alt begynte ved Guds skaperhandling, ordnet han virkeligheten ved å skape mann og kvinne og forene dem i seksualiteten. Denne begynnelse forandres ikke. Den er gitt for skaperverket inntil enden av den nærværende tidsalder.
Denne antropologiske virkeligheten er ikke etisk nøytral slik at vi fritt og etter behov kan plukke biter av den og kalle dem «kristelige verdier». Nei denne strukturen har et formål som Gud har lagt ned i den: Mann og kvinne skal forenes i ett fellesskap, som skal være fritt og selvstendig i forhold til andre grunnrelasjoner ikke minst de biologiske (far og mor).
Her er et biososialt etisk formål, som konkretiseres naturrettslig ved ekteskapet. Det blir beskyttet ved Guds bud, som skal verne den seksuelle struktur mot ødeleggende angrep utenfra (hor og utroskap). Og den sikres mot indre oppløsning ved avvisning av homofil eller annen skapelsesfremmed seksuell praksis.
Både utroskap, sviktende fellesskap mellom de to og homoseksuell praksis ødelegger den orden Gud har gitt ved skapelsen. Valget er enkelt enten vil man leve i denne orden eller fravike og motarbeide den.
– Fra «Liberal teologi i møte med moderne utfordringer», en kronikk av Bernt T. Oftestad, professor emeritus, Menighetsfakultetet, avisen Dagen fredag 2. juli 2021, side 22-23.
Den norske legen Mathias Onsrud påpeker at kjønnsorganene hos homofile par ikke er tilpasset hverandre.
Når ekteskap forutsetter «ett kjød», skurrer det med homoseksualitet: kjønnsorganene er her ganske enkelt ikke tilpasset hverandre. (Vi hobbysnekkere vet at «not og fjær» må tilpasses hverandre – «not mot not» eller «fjær mot fjær» blir det ikke noe skikk på!)
Våre kjønnsorganer har sitt eget, effektive immunforsvar. Hos «menn som har sex med menn» (MSM) fungerer ikke immuniteten tilfredsstillende. Det var i denne gruppen HIV/AIDS epidemien først utviklet seg. Infeksjon med humant papillomavirus (HPV) og kreftsvulst i endetarmsåpningen, på penis og i munnhule/hals er også hyppigere hos disse. Det samme gjelder chlamydia-infeksjoner, lymfogranuloma venereum, og diverse lokale problemer. (Interesserte kan i det ledende, medisinske tidsskriftet The Lancet Oncology 2012;13,487, lese en metaanalyse av 53 internasjonale studier som konkluderer med: «MSM har sterkt forhøyet risiko for HPV-assosiert analkreft»). Risikoen for slikt er selvsagt mindre i trofaste, ekteskapslignende forhold. Forståelig nok kan ikke kristne menigheter drive dyneløfting. Noen i gruppen er smittebærere fra tidligere forhold, hvor det har vært promiskuitet og ustabilitet. Sex som ikke har et naturlig anatomisk-fysiologisk grunnlag, kan være skadelig, og kan frarådes på medisinsk grunnlag. Karakteren av de homoseksuelle handlingene er i denne sammenheng «elefanten i rommet», noe de som romantiserer «det trofaste homofile samlivet», må ta på alvor.
– Fra «Homoseksualitet, sykdom og misjon», et debattinnlegg av Mathias Onsrud, pensjonert lege og misjonær, avisen Dagen mandag 19. juli 2021, side 21.
Teksten er fra seksjonen