Man burde heller oppmuntres til å få barn
Kvinnebevegelsen kjempet for at kvinner med barn skulle ha rett til lønnsarbeid. I stedet har lønnsarbeid blitt en forutsetning for å få barn. Kvinner i dag forsørger seg selv og sine barn. dessuten er kvinnens lønnsarbeid en forutsetning for mannens foreldrepermisjon. Kvinner planlegger å få barn når de har lønnsarbeid, og gravide uten lønnsarbeid tar ofte abort.
Antall påbegynte svangerskap hos kvinner under 26 år har aldri vært så lavt som nå. Likevel ender halvparten av disse svangerskapene i provosert abort. Abortloven sammen med foreldrepengeordningen er effektive virkemidler for at kvinner skal kunne tilpasse seg et livsløp med utdanning, lønnsarbeid og deretter barn. Et livsløp som ikke passer med fruktbarhetens biologi. […] Dette er kortsiktig familiepolitikk som bidrar til lønnsarbeid, men ikke til barnefødsler. Med lønnsarbeid er det vanskelig å lage og ha omsorg for mange barn. Nå finnes det knapt noen kvinner som får mange barn. […] Uten kvinners reproduksjonsarbeid blir det hverken familier eller samfunn. Det er underlig at å lage nye mennesker har fått så lav status.
– Fra «Selvbestemt rett til å føde», en kronikk av Anne Eskild, professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Klassekampen onsdag 6. mars 2019, side 20-21.
Fra år 1945 til 1970 var en gift kvinne husmor og hadde hjemmet som sin arbeidsplass. På denne tiden var det forventet at hun skulle ta husarbeidet og stell av barn. Arbeidet i hjemmet ble sett på av samfunnet som såpass verdifullt at det ble satt inn husmorvikar om hun ble syk. Mannen var på arbeid og tjente penger til livsopphold. Normen var at familien levde på ektemannens inntekt.
Feminister kjempet for at kvinner skulle ha mulighet til å ta mer del i samfunnet og ha lik mulighet til utdanning og arbeid. De fikk det som de ville med lønnsarbeid, men å verdsette arbeidet i hjemmet og med barn har samfunnet helt glemt.[…] Fruktbarheten i landet vårt var i 2018 så lav som 1,56 barn per kvinne. Likevel blir det ikke gjort tiltak for å endre på dette. Staten burde lagt til rette for skattelette til småbarnsforeldre, foreldrepermisjonen fritt fordelt og mer fleksibelt uttak, ekstra pensjonspoeng per barn, høynet engangsstønad, gratis barnehage med flere opptak i året og støtte til de som ønsker å være hjemme med små barn til de er tre år.
– Fra «Småbarnsforeldre blir for lite verdsatt», et debattinnlegg av Camilla Strømland, småbarnsmor, Vårt Land mandag 20. juli 2020, side 17.
Det er flere ting som slår meg etter å ha fulgt med i media etter foreldrepermisjonen ble tredelt. Om mor ønsker å være sammen med babyen lengre enn mødrekvote og fellesdelen er ikke greit.
Hun skal være takknemlig for ukene hun kan få og far skal lykkelig ta over i 15 uker med et barn på syv måneder som blir fraskilt mor og eventuelt bryst.
Om far ikke trives med å være hjemme med barn er det uhørt. Menn skal likestilles kvinnen til enhver pris. Han skal vaske like mange sokker og gensere, støvsuge gulvet annenhver gang og han skal lage like mye middag. Jeg har ikke hørt så mye om at kvinner skal skifte til vinterdekk, skifte bordkledning og måke snø.[…] Familier er forskjellige og skal respekteres for det. Ikke få foreldrepermisjonen fordelt av politikere som mener dagens feminisme og likestilling er viktigere enn barnets beste.
– Fra «Menn skal likestilles kvinner til enhver pris», et debattinnlegg av Camilla Strømland, nettavisen Resett 7. februar 2020.
Teksten er fra