Kommunikasjon med de døde
Hvis man virkelig tror at de døde lever videre i den åndelige verden, burde det vel også gå an å kommunisere med dem?
I Norge finnes det i dag hundrevis av klarsynte mennesker, og mange påberoper seg mediale evner. Det vil si at de er i stand til å kommunisere med de avdøde. Men dette blir av mange, spesielt innen akademia og «det offisielle Norge», sett på som en umulighet. For; vi lever i et gjennomgående ateistisk samfunn, hvor døden regnes som det endelige punktum for vår eksistens, der bevisstheten er knyttet til vår biologiske hjerne, uten at det finnes noe som helst vitenskapelig bevis for det!
Indisiene på det motsatte er derimot mange.
— Fra «Ta det spirituelle alvorlig!», et debattinnlegg av Harald Garmannslund, journalist og forfatter, Aftenposten, morgenutgaven tirsdag 31. juli 2012, Kultur & Meninger-seksjonen side 6.
Licensed under the Creative Commons Attribution 2.0 Generic. Cropped.
Og hva er det egentlig å «snakke med de døde»? […] det er som kjent meget vanlig blant dem vi er oppdratt til å beundre i vår kulturhistorie, tenk bare på Dante og hans samtaler med utallige store (og små) personligheter, en av verdenslitteraturens desiderte perler, og hva med Hamlets samtale med sin avdøde far, videre Odyssevs og alle de andre.
— Fra «Frihet til å tro og mene», et debattinnlegg ved Jens Braarvig, professor i religionshistorie, Universitetet i Oslo, Aftenposten lørdag 18. september 2010, kulturseksjonen side 5.
– Det er en gedigen endring. Jeg opplever en større endring der ute. Folk tenker at det må være noe mer enn det de fleste kan se, og at det ikke er mulig for oss klarsynte å få informasjonen fra andre enn de avdøde.
Bendriss hevder at hun i «Åndenes makt» ofte får opp spesifikke datoer, navn og hvilken personlighet de døde hadde. Noen ganger opplever hun å se det hun mener er spøkelser, andre ganger hører hun dem, eller får opp indre bilder og ord.
– Det kan være folk verken huseierne selv eller tv-teamet har hørt om, men som vi gjennom undersøkelser i etterkant av første opptaksdag finner ut har levd. Hvem skulle da gitt meg informasjonen?
– Fra «Drømmedama», en større reportasje ved Silje Kathrine Sviggum om klarsynte Lilli Bendriss i Magasinet, innstikk i Dagbladet lørdag 1. desember 2018, side 44.
Professor Notto R. Thelle ber prinsesse Märtha Louise ta «en tenkepause» […]; hans kollega ved Det teologiske fakultet her i Oslo, Trygve Wyller, mener at prinsessen opphøyer seg selv til en «yppersteprest» når hun påstår at hun har kontakt med de døde.
Hva er egentlig problemet? […] Kirkens egen lære er da også så godt som renset for slike overtroiske og mystiske elementer. […] Men man skal ikke lenger enn til Den katolske kirke før menighetene har et mer aktivt forhold til de døde, eksempelvis gjennom påkallelse av helgener. […] Samtidig tangerer den [Alternativbevegelsen] enkelte av kristendommens tradisjonelt mystiske elementer. […] man [kan] kalle det en bokstavelig lesning av ideen om et liv etter døden, slik det kommer til uttrykk i trosbekjennelsen. I tredje artikkel bekjenner man troen på «legemets oppstandelse og det evige liv».
Tar man denne artikkelen på ordet, synes kirken og prinsessen å være enige om i hvert fall én ting: Etter døden følger nytt liv, på ubestemt tid. Men hvis man først tror at de døde faktisk lever: Hvorfor er det så forkastelig eller risikabelt å snakke med dem? […] Kanskje er livet etter døden blitt et tabu til og med for kirkefolk som hver søndag bekjenner at de tror på det?
— Fra «Evig liv inviterer til kontakt», en kronikk av Ingunn Økland, kommentator, Aftenposten lørdag 18. september 2010, kulturseksjonen side 2.
Licensed under the Creative Commons Attribution 2.5 Generic. Cropped.
Få uker etter at han gikk av som biskop i Nord-Hålogaland, oppfordrer Per Oskar Kjølaas til mer respekt og åpenhet for noen av de fenomenene prinsesse Märtha Louise kritiseres for. — Å omgås engler og døde har jeg hørt om siden jeg var barn. Det er i seg selv ikke noe oppsiktsvekkende for meg, skrev eks-biskopen på sin Facebook-profil mandag. Kjølaas skriver videre at det er vel kjent i nord at enkelte mennesker har gaver andre ikke har. — Det gjelder f.eks. helbredende gaver og evner til å se ting andre ikke ser. Slike mennesker er jeg vokst opp med og har fått hjelp av. De har vært en del av den lokale kulturen, skriver eks-biskopen.
— Fra «Avgått biskop forsvarer Märtha», en NTB-melding i Dagsavisen onsdag 17. september 2014, side 8.
Teksten er fra seksjonen