Kroppspress
I vårt moderne samfunn er det et enormt kroppspress
Kroppspress går ut på at man vil ha en idealkropp og et ideelt utseende. Man føler lett kroppspress når man blir mest fokusert på det ytre ved mennesket, og ikke de indre egenskapene, som jo er langt viktigere. Bruker man mye tid på TV, film, reklame og sosiale medier, blir man lett påvirket og føler seg presset til å forbedre sitt eget utseende og bli likere stjernene og modellene man ser på som et ideal. I tillegg finnes det en forbedringsindustri som gjerne vil selge deg sine produkter. De markedsfører for eksempel plastisk kirurgi, kosttilskudd, treningstimer, sminke og klær.
Ofte er slik reklame rettet mot unge. Unge mennesker kan ofte være usikre på seg selv i en fase i livet der kroppen går gjennom store forandringer. Og er man kroppsfokusert, assosierer man lett det å lykkes i livet med å ha et «normalt» utseende. Er man i stor grad opptatt av dét, blir man lett manipulert av reklame og media.
Derfor er det uhyre viktig med åndelig bevissthet. Tenker du bare i materialistiske baner, og tror at det materielle og kroppen er alt, da blir ditt selvbilde fullstendig avhengig av ditt utseende. Men du er noe langt mer enn kroppen din. Du er først og fremst et åndsvesen. Kroppen er bare noe du har noen år her på jorden.
I en materialistisk kultur som vår blir kroppen lett et uttrykk for vår identitet og selv-forståelse. Identitet og selvbilde må bygge på noe mer. […] Press, ungdomsorganisasjonen til Redd Barna, har laget en rapport kalt «Prosjekt Perfekt» der de har undersøkt kroppspress mot unge blant 2 000 ungdommer, og funnene er sjokkerende: Blant de 2 000 spurte ønsker 68 prosent av jentene og 52 prosent av guttene å endre på eget utseende. 43 prosent sier de kjenner på kroppspress i sin egen hverdag.
– Fra «Kampen mot kroppspress», et debattinnlegg av Geir Jørgen Bekkevold, stortingsrepresentant for KrF, Dagsavisen tirsdag 30. juli 2019, side 21.
Vi ser modeller som poserer på Instagram med flat mage, spraytan, markerte armer og sprettrumpe, og vi starter å sammenligne oss med dem. Dette er en urettferdig sammenligning, for det vi ser, er ikke realiteten. Vi ser en glorifisert versjon av kroppsidealet som har gått gjennom en rekke filtre og blitt photoshoppet til perfeksjon.
Denne perfeksjonismen skaper et falskt bilde av virkeligheten, hvor vi tror at vi også må se «perfekt» ut for å føle oss vel. Vi kjøper ideen om at en finere kropp vil gjøre oss lykkeligere og sunnere. Men det er ikke nødvendigvis sant.
– Fra «Den endeløse jakten på drømmekroppen», en kronikk av Tore Austad, personlig trener og kostholdsveileder, Aftenposten mandag 3. juni 2019, side 20-21.
Hun er jenta som reklamerer for den nye bikinikolleksjonen til Bik Bok eller Lindex. Hun er modellen som er retusjert og redigert til det ugjenkjennelige, hun er en av de som er på hundretusenvis av reklameplakater som vi vet ikke speiler virkeligheten, men som likevel gir oss en sterk følelse av utilstrekkelighet.
Hver eneste dag ser ungdom hundrevis av kommersielle budskap, og sommeren er intet unntak.
Årstiden er nemlig høysesong for salg av dårlig psykisk helse. Bak reklamene vi møter sitter reklame- og mediebransjen med skitne triks for å lokke ungdom til sine produkter. Unødvendig seksualisering, ensidige idealer og gamle kjønnsroller presser seg inn i hverdagen til ungdom uansett hvor man måtte befinne seg. Alt dette med et ønske om å tjene penger. Resultatet er ungdommer som er misfornøyde med eget utseende, liv eller egen oppførsel. […] I en fersk undersøkelse fra NOVA viser det seg at det er en sterk sammenheng mellom misnøye med eget utseende og depressive symptomer hos 10.klassinger i Oslo.
Tydeligst er det blant jentene, men også hos guttene finnes det en sammenheng mellom psykisk uhelse og opplevelsen av kroppspress. […] Kroppspresset kan komme fra mange hold, og både reklamebransjen, medier og andre offentlige aktører har et ansvar overfor dagens ungdom.
– Fra «Reklamebransjens skitne triks», en kronikk av Øystein Kolstad Kvalø, leder i Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, Aftenposten mandag 24. juli 2017, del 1, side 3.
Hver dag ser jeg jenter som publiserer innlegg som er så utrolig fokusert på kropp. I innleggene ser man fort grunnen: For å få likes og anerkjennelse for sin egen kropp. […] Bilder av rumpe, kløft eller mage premieres med kommentarer som «Ass!» og «Magen din!», som oftest med hjerteøyne-emoji. Oftest er det jenter som kommenterer, så jentene bidrar til å fremme kroppspress de selv er offer for. […] Jeg tror jenter kan støtte hverandre ved ikke å bruke kroppen for å få likes på sosiale medier. Folk skal få lov til å legge ut akkurat hva de vil, men man bør være klar over at slike bilder bidrar til press, konkurranse og i verste fall seksuell trakassering.
– Fra «Alt dreier seg om kropp, kropp og kropp. Når skal dette ta slutt?», et innlegg av Julian A. Flaaten (17) på Si;D-siden, Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år, Aftenposten lørdag 21. april 2018, lørdag-seksjonen, side 32.
Teksten er fra seksjonen