Bygninger med spøkelser
Oslo:
Men Statholdergården [i Rådhusgata] har også en skyggeside, der lysene slår seg av og på av seg selv, skygger dukker brått opp, og man tydelig kan høre noen komme slepende på noe tungt mens restaurantens gafler og menyer bare forsvinner.
Om det er Peter Grüner [myntmester, som fikk huset bygget på 1640-tallet] eller Ulrik Frederik Gyldenløve [Stattholder i Norge, navnga bygget] som rusler rundt for å se til dagens bruk, vites ikke. Men på tross av glansen fra Michelin-stjernene, regnes Statholdergården som Oslos mest spøkelsesskumle hus.
– Fra «Her spøker det!», en artikkel av Leif Gjerland, byvandrer og historieformidler, Aftenposten onsdag 22. februar 2017, del 2, side 8.
Ørsta, Sunnmøre:
Tjenestejenta Linda jobbet på hotellet i 1890-årene. På den tiden ble hotellet hyppig brukt av tyske keiser Vilhelm II og hans følge. En sommer hadde keiseren med seg en offiser ved navn Philip, og Philip bodde i «Det blå rommet». Han var gift, men det var ikke fritt for at han falt for den norske skjønnheten likevel. Og Linda falt for ham.
Philip levde i et ulykkelig ekteskap, og han lovet Linda evig troskap. Han skulle komme tilbake året etter og gifte seg med henne, så snart skilsmissen var i orden. Sommeren etter kom keiseren seilende. Linda ventet i spenning, men mottok bare et brev med beskjed om at Philip ikke fikk lov til å skille seg. Han hadde tatt sitt liv i desperasjon. Linda forsvant fra bygda, men ble funnet flytende i elven – ikledd smykkene og brudekjolen.
Etter døden skal hun ha sjekket inn på Union Øye, der gjenferdet visstnok vandrer hvileløst omkring og gråter over sin store, tapte kjærlighet.
– Fra «Her går de skremmende spøkelseshistoriene igjen», en reportasje ved Camilla Flaatten og Kathrine Humberset i Aftenposten onsdag 25. oktober 2017, del 2, side 16-17.
Tokke, Telemark:
Greenfield ble funnet i England og siktet for barnemord, men før hun fikk straffen, tok hun sin eget liv. Nå går hun igjen på hotellet, ifølge historien – og ses som en grå skikkelse i gangen. Noen ganger høres også barnegråt, ifølge myten. Hotellet har holdt rommet i stand for henne, og et bord står ferdig dekket til henne i restauranten.
– Fra «Her går de skremmende spøkelseshistoriene igjen», en reportasje ved Camilla Flaatten og Kathrine Humberset i Aftenposten onsdag 25. oktober 2017, del 2, side 16-17.
Teksten er fra seksjonen