Gud som kilden til universets komplekse informasjon

Werner Arber, sveitsisk mikrobiolog og genetiker, som fikk Nobelprisen i fysiologi/medisin i 1978, sa det slik:

Selv om jeg er biolog, må jeg innrømme at jeg ikke forstår hvordan livet ble til […]. Jeg funderer på at livet bare begynner på nivået der man har en funksjonell celle. De mest primitive cellene kan trenge minst flere hundre forskjellige spesifikke biologiske makromolekyler. Hvordan slike allerede ganske komplekse strukturer kan ha kommet sammen, er fortsatt et mysterium for meg. Muligheten for eksistensen av en Skaper, av Gud, representerer for meg en tilfredsstillende løsning på dette problemet.
– Fra Arber, Werner, 1992. “The Existence of a Creator Represents a Satisfactory Solution”. In Margenau, H. and R. A. Varghese (eds.), Cosmos, Bios, Theos: Scientists Reflect on Science, God, and the Origins of the Universe, Life, and Homo sapiens. La Salle, Illinois, USA: Open Court, 141-143.

Informasjon bygger på metafysiske valg av symboler (oftest bokstaver) som kommer i rett rekkefølge (sekvens). De fire bokstavene i verbet «skal» betyr noe helt annet hvis vi endrer rekkefølgen til «laks». Skaperens Logos er all informasjons egentlige opphav. DNA-sekvensene er Skaperens egen signatur. Symboler, sekvens og valg utgjør de basale forutsetninger for informasjon og for livet, og utgjør software-vitenskapen som peker ut over tradisjonell naturvitenskap. Software er dataspråk, og lages av dataeksperter. Valgene som bestemmer DNA-sekvensene utgjør «de intelligente årsakene i naturen».
Liv er det mest komplekse informasjonssystem vi kjenner, og kan bare bli til ved effektene av en (super)intelligens – Skaperen selv. Livløs natur makter ikke å foreta valg. Det er kun en intelligens som kan velge, slik at bokstaver danner ord og mening. Naturlovene mangler informasjon, danner ikke software, og kan ikke styre valg. Menneskene respekterer ikke at Skaperens metafysiske valg ligger til grunn for livets mangfold. Man lager seg surrogater, beskyttet av en streng politisk konsensus. Darwinismen er surrogatet som bygger på de to informasjonstomme «mekanismene»: Naturlig seleksjon og mutasjoner som heller ikke er i stand til å skape informasjon.
– Fra et debattinnlegg om informasjonsbegrepet av dr. med. Kjell J. Tveter og dr. philos. Peder A. Tyvand, avisen Dagen mandag 2. januar 2017, side 18.

Vi vet også at hver eneste celle i kroppen vår inneholder tusenvis av motorer som utfører livsnødvendige oppgaver. Det kreves spesifikk informasjon både for å skape dette nanomaskineriet og for at deres arbeidsoppgaver utføres på rett måte. Jeg makter ikke å finne en adekvat evolusjonistisk forklaring på livets nanomaskineri.
Hver celle er som et stort laboratorium med utallige reaksjoner og prosesser som finner sted kontinuerlig. Et eksempel er Krebs cyklus.
Jeg har selv lenge vært overbevist om at denne cyklus ikke kan forklares med evolusjon. Derfor var det spesielt å se at den verdenskjente danske biolog Jørn Dyerberg er av samme oppfatning.
Dyerberg er den som viste betydningen av Omega 3-fettsyrer, og betraktes av kolleger som en levende legende. Ni måneder før vi ble født besto hver enkelt av oss av én enkelt celle som har undergått ikke milliarder, men milliarder på milliarder på milliarder reaksjoner.
Siden de fleste av oss ble født uten sykdom og misdannelser har alle disse reaksjoner forløpt på rett måte. De har fulgt en rekke detaljerte algoritmer som naturalistisk evolusjon ikke makter å forklare, men som forklares best med ID.
Et gen inneholder den detaljerte oppskriften for protein. Nå har man funnet at noen gener kan kode for mange proteiner- faktisk noen tusen. For at dette skal skje riktig, finnes meget kompliserte enzymsystemer som handler i henhold til en iboende informasjon som, så langt jeg kan se, bare kan forklares med ID.
– Fra «Er makroevolusjon mulig?» en kronikk av Kjell J. Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, avisen Dagen mandag 26. oktober 2020, side 18-19.

Jeg har akkurat lest Michael Dentons siste bok «The Miracle of the Cell» som viser hvordan selv molekylene som danner livets byggesteiner, har akkurat de egenskaper som er nødvendig for livet.
Som eksempel: Karbonatomet er rett og slett unikt. Selv på atomnivå er det en fininnstilling som kun kan forklares med design.
Når jeg omtaler biologisk informasjon er jeg opptatt av kilden til denne informasjon: Hvor kom informasjonen i det første DNA og det første gen fra? Hvordan kunne oppskriften til livets nanomaskineri bli tilført DNA?
Naturvitenskapen har ikke noe svar. Da tillater jeg meg å konkludere at intelligent aktivitet er det beste svaret. Vi har ulike former for informasjon: beskrivende, korrigerende, veiledende osv.
Men DNAs informasjon er skapende. Den kan lage nye ting, slik som proteiner. Hvordan i all verden kan et kjemisk molekyl inneholde skapende informasjon?
Jeg mener at hele skaperverket har en iboende informasjon tilført av Skaperen selv.
– Fra «Fra en pensjonert professor», et debattinnlegg av Kjell J. Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, avisen Dagen tirsdag 10. november 2020, side 21.

Les videre

Teksten er fra seksjonen

EVOLUSJON