Sex – konstruktiv eller destruktiv
Seksualiteten er en ild. Den kan bringe varme, lys og liv. Vi hadde ikke overlevd uten.
Samtidig har den potensial til å legge alt øde dersom den ikke begrenses.
– Fra «Om samtykkelov», et debattinnlegg av Ferdinand Wyller, norsk kunstner og forfatter, Klassekampen torsdag 12. november 2020, side 25.
Og et sentralt element i dette underfulle skaperverket – eller hos mennesket, om du ikke tror på en skaper – er de seksuelle følelsene, som fører mennesker opp på de høyeste høyder og ned i de mørkeste dyp. De knytter sammen og de ødelegger. De befinner seg i utgangspunktet på innsiden av oss, som de næreste, mest intime følelsene. Men når tiden er inne, får de sitt uttrykk i møte med den andre. Forhåpentlig ønsket. Noen ganger dessverre dypt uønsket.
Sex er komplisert. Vakkert og vondt. Nydelig og smertefullt. Levende og dødbringende.
Det er ikke overraskende at et så potent (!) tema blir et nyttig redskap i ulike kommersielle øyemed. Prostitusjon er visstnok verdens eldste yrke, og i dagens hverdag – full av skjermer – er sex en sikker vinner for oppmerksomhet, sjokk-effekt og inntjening.
– Fra «Sex med humanistisk underskudd», et debattinnlegg av Jarle Haugland, daglig leder i Tro & Medier, Vårt Land tirsdag 12. mars 2019, side 17.
Den kristne kirke har til tider blitt kritisert for å være overdrevent opptatt av seksualitet. Deler av denne kritikken har nok vært fortjent. Men på den annen side minner metoo-bevegelsen oss om hvilken potensielt destruktiv kraft som finnes i seksualiteten. Derfor bør den kristne kirke frimodig forkynne troskap og overgivelse som kristne idealer for seksuell utfoldelse.
Kirken bør frimodig løfte frem ekteskapet som den gudgitte rammen. Det betyr naturligvis ikke at alle kommer til å være glade og lykkelige alle sine dager bare de blir gift. For heller ikke ekteskapets rammer gir noen garanti mot menneskesinnets mørke sider.
– Fra «Når kristne ledere faller», en kommentar av Tarjei Gilje, redaktør i avisen Dagen, Dagen tirsdag 5. januar 2021, side 6-7.
Seksuell kjærlighet har en utrolig positiv virkning og tilfører kjærlighetsforhold næring, så lenge vi opplever slik kjærlighet i samsvar med dens egentlige hensikt.
I The Case for Marriage hevder to amerikanske sosiologer, Linda Waite og Maggie Gallagher, at et monogamt forhold egentlig gjør sex bedre. Basert på data fra to større amerikanske undersøkelser kom de frem til at de som lever i et partnerskap som har vart lenge, har oftere og bedre sex enn de som lever alene. 43% av gifte menn, hevdet f.eks. å ha sex to ganger i uken. For menn som levde alene, var tallet 26%. 39% av gifte kvinner hadde sex to ganger i uken, mens tallet for kvinner som levde alene, var 20%.
Waite og Gallagher hevder at et forhold som utelukker andre (eksklusivitet), virker seksuelt stimulerende, som et enestående afrodisiakum: «Sjansen til å si seg i høyeste grad tilfreds både med den følelsesmessige og fysiske siden ved sex med sin ektefelle eller partner, er minst dobbel så stor for dem som brukte sex til å uttrykke kjærlighet, enn for dem som har sex av andre grunner.»
– Fra «O come all ye faithful», en artikkel av Yvonne Roberts, The Observer (engelsk søndagsavis), 14. desember 2003, Review section, side 4.
Men når seksuell kjærlighet blir ledet bort fra, eller blir avskåret fra, sin åndelige dimensjon, når den kun er et uttrykk for fysisk begjær eller umodne emosjonelle behov, da virker den destruktivt på vår ånd og skaper barrierer av misforståelser, skam og bitterhet.
— Fra «Trekant — vi bryr oss», en kronikk av Linda Askeland, redaktør i Familie & Medier, Dagen fredag 2. desember 2011, side 3.
Ian, 60, pensjonert pilot, har levd sammen med Mel i 25 år. Han fikk invitasjoner til sex flere ganger han var hjemmefra: «Folk sier at et livslangt monogamt forhold er noe unaturlig. Slik jeg ser det, er et sidesprang et ran – et tyveri av et pars tid sammen, ektheten av deres intime forhold og deres fremtidsutsikter. […] sammenlign alternativene, se på konsekvensene og bestemm deg. Det er slik voksne oppfører seg, og det vil bare gjøre deg godt. Dessuten vet jeg at jeg ikke er flink til å leve med en skyldfølelse og kunne ikke holde ut å se Mel såret.»
— Fra «In Praise of Monogamy», en artikkel i The Observer (engelsk søndagsavis), 14. desember 2003, Review section, side 4.
Teksten er fra seksjonen