Mennesket som herre over sin egen natur

Selv om naturalistene og humanistene i utgangspunktet motsier hverandre med sine påstander, blander man ofte sammen det de sier. Det er den darwinske utviklingslæren som har ført naturalistene og humanistene sammen. Den mest utbredte teori blant intellektuelle ateister er en overforenklet syntese av disse to tankestrømmene, en syntese man kan kalle «evolusjonistisk humanisme». Den blir uttrykt i to trinn: 1. Mennesket er et produkt av en naturlig evolusjon (biologisk), som det har gjennomgått uten å ha bevisst kontroll over den, 2. men, ettersom denne naturlige evolusjonen har gitt mennesket dets bevissthet – og i nyere tid vitenskapen – kan mennesket bli herre over sin egen evolusjon. Kort sagt – kulturen har tatt over stafettpinnen fra naturen. En utvikling vi styrer, viderefører den naturlige evolusjonen.

Utviklingslæren gjør det mulig å forsone naturalismen og humanismen ved å postulere at mennesket har gått over fra en naturlig tilstand til en kulturell tilstand

Public domain image. Cropped.

Et av de første eksemplene på denne cocktailen var eugenikk, en disiplin oppfunnet av Francis Galton (1822-1911), Darwins fetter og disippel. Målet med eugenikk var å «forbedre den menneskelige arvelinje» ved – alt etter behov – å bistå den naturlige utvelgelse med en kunstig utvelgelse. Vi kjenner til den triste bruk som nazistene gjorde av denne ideen. Med den nyere utvikling innen genteknologi ser vi at eugenikk igjen dukker opp. Mange intellektuelle hevder med stor overbevisning slik Pierre Chambon ved College de France gjør: «Med genteknologi har mennesket fått evnen til å gi naturens og sin egen evolusjon en viss retning.» [11] Legg nøye merke til at dette ikke bare dreier seg om å utvikle vår levemåte, men å gjøre noe skummelt med menneskets biologiske identitet.

Det er allerede blitt skapt en veritabel virkelighetsfjern drømmetilstand ved hjelp av prevensjon. Prevensjonsmidler er ment å frigjøre kvinnen fra monogamiet, som ifølge feministisk teori bare er et middel oppfunnet av mannen for å ha kontroll over sitt avkom. Dr. Pierre Simon, en av grunnleggerne av den franske familieplanleggingsbevegelsen, forkynner «en mulig definisjon av en ny seksualitet, på en måte skapelsen av en ny menneskenatur og et nytt livsbegrep. På den måten kommer vi til å oppdage at vår natur, livet, bare er menneskeskapt.» [12]

Marxismen er en annen form for evolusjonistisk humanisme. Karl Marx (1818-1883) og Friedrich Engels (1820-1895) utarbeidet sin lære påvirket av både Darwin (som Marx inviterte til å skrive forordet til Kapitalen) og Feuerbach (som han dog anklaget for ikke helt å ha kvittet seg med ideen om Gud). Marx og Engels så i den monogame familie den første klassekampen: «I familien er mannen borgerskapet, mens kvinnen representerer proletariatet.» Etter den bolsjevikske revolusjon, gikk Lenins kommunistiske regjering inn for å ødelegge familien – som ble sett på som borgerlig – ved å redusere ekteskapet til en enkel administrativ formalitet. Stalin gjorde imidlertid slutt på disse reformene i 1932 da det ble klart at oppløsningen av familiebåndene førte landet ut i sosialt kaos. Det ble da offisielt slutt på alt pratet om seksuell frigjøring innen sovjetkommunismen.

Les videre

Teksten er fra seksjonen

Familieverdier

Den ideologiske, kulturelle og politiske kampen om familien

Fotnoter:

11. Le Monde, 30. juni 1994.

12. Pierre Simon, De la vie avant toute chose, Mazarine, 1990, s. 255.