Det manglende mellomledd (Missing link)

«Missing link» har aldri eksistert

Charles Darwin skrev selv i sin Artenes opprinnelse:

Antall mellomledd som tidligere har eksistert på jorden, burde være virkelig enormt. Hvorfor er ikke da alle geologiske formasjoner og hvert lag fulle av slike mellomledd? Geologien avdekker definitivt ikke noen gradvis organisk utviklingskjede. Dette er kanskje den mest åpenbare og mest alvorlige innvendingen som kan rettes mot min teori.
– Fra «Origin of the Species» (Artenes opprinnelse) av Charles Darwin, utgitt 1859, side 280.

Nydarwinismen er også ute av stand til å forklare diskontinuiteten som eksisterer mellom artene. Ifølge nydarwinismen fant evolusjonen sted i meget små mutasjoner, det vil si på en kontinuerlig måte. Men man kan ikke se denne kontinuiteten i virkelighetens verden. På Darwins tid var det mange vitenskapsmenn som fortalte ham at fossiler ikke støtter hans tese. Det eneste fossiler viser, er at mange arter oppsto plutselig, og at blant dem var det få som overlevde. Men man kan ikke finne noe spor av en progressiv evolusjon. Tvert imot, de artene som overlevde, forble som de var, i millioner og millioner av år. Darwin svarte på dette med å hevde at sporene etter trinnene imellom er forsvunnet.

Et stort problem for Darwin og noe han anså som et sterkt argument mot hans teori, var den såkalte kambriske eksplosjon. Uttrykket beskriver et fenomen som fant sted i en geologisk periode for ca. 500 millioner år siden, som vi kaller den kambriske æra. Da, i løpet av noen få millioner år, dukket det «plutselig» opp komplekse livsformer, det som ble til dagens dyregrupper. Før denne perioden har man bare funnet fossiler som hovedsakelig stammer fra encellede organismer. Darwinister har aldri funnet en god forklaring på et slikt gigantisk sprang i utviklingen.

La meg bruke Tiktaalik som et eksempel. På nettet er det mye informasjon og mange bilder av denne fisken. […] Evolusjonister har hevdet at Tiktaalik er forløper til krypdyr.
Dette begrunner de med at de fremre finner hos Tiktaalik er påfallende store. Det har ført til antakelsen at disse finnene er forløpere til forlabber hos krypdyr.
Nå består organismer og organer av proteiner. Det betyr at hvis denne finnen skal bli til et lem, må det dannes en rekke nye proteiner. Noen proteiner skal danne muskler, andre blodårer og nerver, og atter andre brusk og bein.
Derfor er nydannelse av proteiner en absolutt forutsetning for makroevolusjon. Da møter vi et meget stort problem for naturalistisk makroevolusjon: Forutsetningen for å få nye proteiner er at DNA inneholder oppskriften til disse proteiner.
En slik oppskrift kalles et gen. Da forstår vi at et gen er spesifisert informasjon. Foreligger ikke genet, kan proteinet ikke bli til.
– Fra «Er makroevolusjon mulig?» en kronikk av Kjell J. Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, avisen Dagen mandag 26. oktober 2020, side 18-19.

Makroevolusjon er betegnelsen for at en levende art kan omdannes til en ny art som aldri har levd før. Det finnes ingen bevis for makroevolusjon, det er en antakelse. Lærebøker kan angi at fossilene bekrefter evolusjon. Det er feil. Fossilene viser nemlig det motsatte: Nye dyreslag opptrer plutselig uten at det foreligger noen forstadier for dem.
Makroevolusjon krever dannelse av mange nye proteiner, siden organer og organismer består av proteiner. Det forutsetter at oppskriften – genene – for disse proteiner finnes i DNA. Det dannes ikke ett protein hvis genet ikke finnes. Gen er spesifisert oppskrift, som kun en intelligens kan komponere. Kvinner bruker kake- og strikkeoppskrifter. De vet at slike oppskrifter ikke kan bli til av seg selv. Evolusjonister mener at endringer i eksisterende DNA i form av mutasjoner kan gi den informasjon som makroevolusjon krever.
– Fra «Intelligent design og livets mangfold», et debattinnlegg av Kjell J. Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, dr.med., avisen Dagen fredag 8. april 2022, side 32.

Også overgangen fra krypdyr til fugler er et fullstendig mysterium. Det er et slikt gap mellom krypdyr og fugler at det er umulig å spore forholdet dem imellom. På grunn av fraværet at alle spor av mellomliggende arter mellom krypdyr og fugler, har noen fremsatt de mest storslagne teorier. Stephen Gould antar at det er dinosaurene som har utviklet seg til fugler. Et spørsmål som darwinistene stiller seg, er om krypdyrene begynte å fly på grunn av anstrengelsene ved å løpe og slå med armene, eller ved anstrengelsene ved å hoppe fra trær. Alt dette viser hvor absurde teorier dogmet om evolusjon basert på tilfeldige mutasjoner og naturlig utvelgelse kan føre til. Vi er i området for blind tro, ikke på vitenskapens område.

Problemet med «det manglende mellomledd» mellom aper og mennesker er spesielt alvorlig: det enkle faktum at alle kjente aper har 48 kromosomer (unntatt gibboner som har 44) mens mennesket har 46 skulle være nok til å bevise at mennesket , hvis det noen gang har utviklet seg fra en ape, bare kunne gjøre det gjennom en overnaturlig innblanding.

Forsøkene på å finne det manglende mellomledd har alle mislykkes, for ikke å snakke om de mange trikk, som f.eks. beinrestene som ble gravd ut i 1912 i et steinbrudd nær Piltdown, Kent, i England. De var i 40 år hovedargumentet til dem som studerer menneskets forhistorie, før det ble oppdaget i 1952 at det hele dreide seg om en forfalskning. Skallen og kjeven på den såkalte Piltdown-mannen var blitt kunstig farget. Kjeven, med tilslipte tenner, kom fra en orangutang og skallen fra et moderne menneske!

Artene Pithecanthropus (Den såkalte «Javamannen», egentlig en kjempegibbon) og Sinanthropus (Den såkalte «Pekingmannen» eller «Kinamannen») med sin hjernekapasitet på 600cm³ er nærmere til gorillaens 450cm³ enn til menneskets 1500cm³. Likevel er hjernekapasiteten hovedargumentet til darwinistene, som om forskjellen mellom mennesker og aper var begrenset til bare dette kriterium.

Les videre

Teksten er fra seksjonen

EVOLUSJON