Klinisk død – men bevisst

Nádas [ungarsk forfattar] var død i tre og eit halvt minutt [då han fekk hjarteinfarkt i 1993]. Så kom han attende til livet og fullførte eit av den europeiske litteraturens største verk. […] — Tida og dei fysiske kjenslene opphøyrte. Det einaste som fanst, var bevisstheit og totalitet. Ei grenselaus erfaring. I denne bevisstheita fanst ein nyanse av alt eg har gjort gjennom livet, alt eg har sagt og gjort. Det er berre i døden ein kan oppleve denne innsikta, for ho er for stor til å rommast i ein enkelt kropp. Eg gjekk gjennom ein tunell, mot eit lys. Og eg forstod at liv og død var eitt, at døden kunne liknast med det å bli født. Så vart eg dratt attende før eg var framme med lyset, eg kom attende til livet. Eg måtte late som om eg var lukkeleg for å vere tilbake, fortel Nádas.
— Frå «Erfaringar av det grenselause», ein artikkel av Alf Kjetil Walgermo om Nádas i Vårt Land laurdag 28. april 2012, side 16-17.

I tre uker var Margot [Røren, hardt skadet i trafikkulykke] i koma. Svevde mellom liv og død. Selv var hun «der oppe» som hun uttrykker det.
— Det var så tungt å akseptere livet her på jorden. Jeg var og er så opptatt av å ikke miste av hukommelsen den fantastiske gleden, lyset og freden som er på andre siden av døden. Det som er her på jord er på en måte så ubetydelig. Men jeg minner meg selv om at jeg er her med mening.
— Fra «— Var i himmelen — kunne bare snakke engelsk da hun kom tilbake til jorden», en artikkel av Anita Apelthun Sæle, der hun intervjuer Margot Røren, som hadde en nær-døden-opplevelse mens hun var tre uker i koma etter en alvorlig trafikkulykke, avisen Norge IDAG nr. 24 2013, 14. juni 2013, side 8-9.

All nevrologisk forskning kommer imidlertid til kort for å forklare fenomenene som ble belyst i «Katta» [Schrödingers katt, et populærvitenskapelig program på NRK1]. Felles er nemlig at de inkluderer informasjonsinntrykk som ikke kan ha vært fysiske sanseinntrykk. […] Mange nær-døden-opplevere kan etterpå referere korrekt til det som skjedde på sykehuset mens de var bevisstløse. Et hovedpoeng er at noen av inntrykkene gjaldt verifiserte hendelser mens hjernen var klinisk død (flat EEG), ikke rett før eller etter. […] Bevisste opplevelser skal da overhodet ikke være mulig. Dette er den største utfordringen for dagens medisinske forståelse. […] Hva vil Vassnes [forskningsjournalist uten tro på det hinsidige] svare til Vickie Brason, den amerikanske kvinnen som var født blind, og som fikk sitt livs første visuelle inntrykk på operasjonsbordet under en nær-døden-opplevelse? Slike opplevelser […] har ikke farmasøytiske eller medisinske årsaker.
Nær-døden-opplevelser […] gir […] et empirisk grunnlag som tillater, men ikke tvinger en til å se et liv etter døden som en rimelig «arbeidshypotese». Troen på at all bevissthet kan forklares av hjernevirksomhet en vakker dag, er nettopp det — en tro. Den har store forklaringsproblemer for disse godt dokumenterte fenomenene.
— Fra «Vitenskapelig forklaringsproblem», et innlegg ved Jon Mannsåker, tidligere leder av Norsk Parapsykologisk Selskap, Klassekampen tirsdag 21. juni 2011, side 23.

Morten [Jo Skren] forteller at han klarte seg sånn noenlunde på skolen og gikk på gymnas i hjembyen.
– Men også da ble det en god del drikking, og i russetida presterte jeg å falle utfor kaia i fylla. Jeg falt i sjøen mellom kaia og et kystvaktskip. Folket på kystvaktskipet anslo at jeg måtte ha vært nede på ti meters dyp. Jeg ble sugd under båten og vet egentlig ikke hvor lenge jeg var i sjøen før de fikk meg opp, men jeg våknet først på sykehuset. Jeg ble spurt om jeg kunne huske noe […] Deretter husket jeg at jeg så et hvitt lys og at mange mennesker kom ned mot meg. De tre-fire første personene kom knelende ned og tok meg i hånden. En hånd like stor som avstanden fra skulderen og til fingrene ble rakt mot meg, og jeg ble løftet opp.
Denne opplevelsen var så mektig at den fikk ham til å begynne å søke Gud.
– Fra «Møtte Jesus gjennom dramatiske opplevelser», en artikkel i avisen Norge IDAG, fredag 11. januar 2019, side 6-7.

Les videre