Se også Hva er synd?
Syndsbegrepet ble brakt tilbake i den norske samfunnsdebatten, da Minerva, et magasin for ideer, kultur og politikk, viet mesteparten av desemberutgaven i 2012 til å analysere syndsbegrepet. Tittelen på forsiden var «Synd ─ vi snakker ikke om det, men mennesket er fremdeles syndig.»
Og der er Minerva inne på noe vesentlig. I det sekulære Norge ble først Gud avskaffet, deretter helvete og så synd. Nå er det ikke bare Gud som er på full fart tilbake i samfunnsdebatten. Stadig flere er begynt å innse at man trenger et tydelig begrep for å forstå de mange fallgruvene i livet, som det er så lett å havne oppi i et liberalt samfunn der alt er tillatt, og der syndsforståelsen mangler.
Og det er uhyre vanskelig for et sekulært samfunn å forklare hvor farlig mangt og meget i verden rundt oss kan være, uten å ty til syndsbegrepet. Derfor får ikke unge mennesker de advarslene de trenger. I stedet blir de fortalt av autoritetspersoner at man må eksperimentere seg fram og prøve litt av hvert.
Se også Hva er synd?
I noen år har kirken – av årsaker det er mulig å forstå – snakket mindre om synd. Nå er dette i ferd med å snu. Man har innsett at det ikke finnes noe bedre ord på alt det vonde vi kan utsette oss selv, andre og skaperverket for, og som derfor også kan ødelegge relasjonen vår til Gud.
– Fra «Tro som skaper smerte», en kronikk av Alf Gjøsund, religionsredaktør, Vårt Land lørdag 1. februar 2020, side 2-3.
Gambling og alkohol har noen av de samme komponentene i seg, de gir en umiddelbar gnist, og bidrar til at ting ikke er så nøye. De får oss til å senke garden litt, og kan tidvis sette fornuften på vent. Flere psykologer har påpekt at en slik hekt ikke trenger å være en sykdom, men kan mer ses på som en latent mulighet hos alle mennesker som havner i bestemte situasjoner, hvor kortsiktige gevinster kan trumfe den langsiktige.
Men det er ikke bare gambling og rus som kan skape en slik svakhet i viljen hos mennesker. Kirkens lastekatalog vitner om langt flere og mørkere tilbøyeligheter hos oss.
– Fra «Grådighet er en svakhet i viljen», en kronikk av Kim Larsen, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen, VG søndag 4. august 2019, side 36.
Et typisk eksempel på at unge ikke får advarslene de trenger, ser vi i et av de mange store oppslagene om fri sex på Aftenpostens sider for barn og ungdom, der avisen lar en ekstremliberal sexolog, som representerer en undervisningsmodell utviklet av LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – gi råd til en mindreårig, en 15 år gammel gutt, om å eksperimentere med sex og «nyte at du er nysgjerrig og kose deg med å utforske og kjenne etter hva du tennes og tiltrekkes av.» Øverst på listen over steder der det er «hjelp å få», står ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom (– Fra «Er jeg homofil?», en artikkel på Si;D-siden for barn og unge mellom 13 og 21 år, Aftenposten lørdag-seksjonen 1. april 2017, side 36.)
Som om det ikke er sexpress nok rettet mot unge, kjørte avisen spalten om sex lenge fast hver lørdag og lot ovennevnte rådgiver og en annen gi «råd» til unge. Man kan jo spørre om ikke dette heller bidrar til å gjøre barn og unge enda mer forvirret i et ultraliberalt samfunn med fri sex, der alt er tillatt, og der det ikke fins normer. Lørdag 13. mai 2017 var tittelen på spalten «Jeg er nervøs for analsex. Hvordan skal jeg gå frem?», lørdag 20. mai 2017 «Hvordan kan lesbiske ha trygg sex?», lørdag 1. juli 2017 «Jeg sliter med å komme ut som bifil», lørdag 8. juli 2017 «Hvor lenge skal et samleie vare?», lørdag 16. desember 2017 «– Hvorfor er det galt for jenter å ha hatt flere sexpartnere?» Rådet de unge får, er som regel å utforske og eksperimentere: «Lykke til med utforskningen!»
– Synd er en av de beste ideene i kristendommen.
– Du er ein syndar, men vi er alle syndarar. Det gjer at ingen kan heve seg over alle andre og seie: Eg er perfekt og du er problemet. Vi er alle ein del av problemet. Vi har alle ein avstand mellom korleis vi er og korleis vi burde være.
– Fra «Brubyggjaren», en reportasje ved Anita Grønningsæter Digernes, der hun intervjuer Bjørn Stærk, Vårt Land lørdag 10. september 2016, side 1 og 24-26.
«Mens den kristne ser synden som det, der adskiller menneskelivets mangler fra gudsrigets ideelle verden, lider nutidens sekulære menneske under den vildfarelse, at individet ubetinget er i stand til at nå, hvad det sætter sig for. Det er en tragedie, som gør især unge mennesker sårbare og ensomme.» […] Like fullt tyder Poulsens erfaringer, samt en del andres tolkninger av ungdomskulturen i dag, på at forkynnelse om synd kan bety mye for ungdom. For det er mer bærekraftig å tenke at man ikke er perfekt, enn å tenke at man er perfekt. Det er bedre å leve med tanken om at man ikke får til alt, enn å leve med at man kan få til alt. Det er mer bærekraft å leve med at man gjør noe galt enn å forsøke å leve med at man aldri gjør noe galt.
Vi mennesker deler det at vi gjør noe galt. Vi deler at vi lever under syndens betingelser. Noe i oss alle er delt, splittet og ødelagt. Dette erfarer alle mennesker […].
– Fra «Snakk om synd», et debattinnlegg av Jan Christian Kielland, prest, Vårt Land mandag 9. januar 2017, side 20-21. […]
