2.3.2. Det konkrete grunnlaget

Hva slags betingelse må så legges for å gjenoppreise det konkrete grunnlaget ved å gjøre godt igjen? Hvis Adam og Eva, på grunnlag av sitt trosgrunnlag i vekstperioden, hadde vokst til fullkommenhet, ville de, som Guds barn, blitt fullkomne legemliggjørelser av Guds ord og ville ha utviklet en personlighet som ville vært et konkret uttrykk for den usynlige Guds karakter. Da ville mennesket fått herredømme over erkeengelen og hele resten av skaperverket. Dermed ville Guds tredje velsignelse blitt oppfylt. Mennesket ville, med andre ord, ha opprettet et prinsipielt [10a], horisontalt forhold til hele skaperverket, inkludert englene, slik Gud skapte oss til å ha.

Adam og Eva fikk imidlertid ikke noe trosgrunnlag å stå på, og begge to mistet også det konkrete grunnlaget. I stedet kom de under erkeengelens herredømme og ble mennesker med en fallen natur. For å gjenoppreise et konkret grunnlag må betingelser for å gjøre godt igjen opprettes for å fjerne den falne naturen, arvet fra erkeengelen, samt for å gjenskape den opprinnelig tiltenkte horisontale orden, som var gått tapt. Vi må med andre ord gjenoppreise det konkrete grunnlaget ved å opprette betingelser for å gjøre ting godt igjen som representerer den motsatte prosess av den utvikling som førte til at vi mennesker fikk en fallen natur.

Hvordan legger vi da på en konkret måte betingelser for å gjøre godt igjen for å bli kvitt vår falne natur? For det første falt erkeengelen fordi han ikke greide å elske Adam, som var den av de to som mottok mest kjærlighet fra Gud. Dette er opphavet til det aspekt av menneskets falne natur som består i å feile når det gjelder å ta det samme synspunkt som Gud. For å fjerne denne falne naturen, må en person i erkeengelens posisjon elske en person i Adams posisjon og dermed ta samme synspunkt som Gud.

For det andre var ikke erkeengelen villig til å gjøre Adam til en mellommann mellom seg og Gud ved å motta Guds kjærlighet gjennom Adam, som var nærmere Gud. I stedet falt erkeengelen fordi han ønsket å ta Adams posisjon. Dette er derfor opphavet til den falne naturen som består i å forlate ens egen posisjon. For å fjerne denne falne naturen, må derfor en person i erkeengelens posisjon holde fast ved sin egen posisjon ved å motta Guds kjærlighet gjennom en person i Adams posisjon, og således anerkjenne vedkommende som mellommann.

For det tredje falt erkeengelen fordi han ved å dominere Adam og Eva gjorde akkurat det motsatte av hva han skulle ha gjort, nemlig å la dem dominere ham. Derfor ble dette opprinnelsen til den falne naturen som består i å snu opp ned på herredømmet. For å fjerne denne falne naturen, må en person i erkeengelens posisjon være lydig overfor og underkaste seg en person i Adams posisjon og vedkommendes herredømme. Dermed opprettes den rette orden hva herredømme angår.

For det fjerde skulle det gode ha blitt spredt (mangfoldiggjort) ved at Guds forbud mot å «plukke og spise av frukten til godt og ondt» ble formidlet fra Gud til Adam, og så til Eva og til slutt til erkeengelen. I stedet ble erkeengelens umoralske vilje, at det var godt å «ta og spise frukten», formidlet til Eva. Ved at hun ga den videre til Adam, falt han også. Dette er opprinnelsen til den falne naturen som består i å spre eller mangfoldiggjøre synd. For å fjerne denne falne naturen, må en person i erkeengelens posisjon motta den gode vilje fra en person i Adams posisjon, og dermed innta en posisjon hvor han sprer (mangfoldiggjør) det gode.

Det konkrete grunnlaget består i å legge betingelser for å gjøre godt igjen som gjør at vi blir kvitt den falne naturen. Grunnlaget for Messias opprettes ved å gjenoppreise trosgrunnlaget og det konkrete grunnlaget ved å gjøre ting godt igjen. Det er bare på dette grunnlaget at vi falne mennesker kan ta imot Messias. Fra et slikt synspunkt kan vi si at menneskehetens historie er historien om frelsesplanen som Gud har fulgt for å få mennesket her på jorden til å oppfylle sin del av ansvaret for forberedelsene til å ta imot Messias. Når mennesket fullfører sine forberedelser, sender Gud Messias, og Guds arbeid for å realisere sin gjenoppreisningsplan vil da gå inn i sin avsluttende fase.

Denne fortolkningen av historien, basert på prinsippene i gjenoppreisningsplanen som Gud har iverksatt, kalles et gjenoppreisningsbasert syn på historien eller Enhetsprinsippenes [11] syn på historien. La oss nå studere den sentrale historien i Guds gjenoppreisningsarbeid opp gjennom tidene.

Les videre

Teksten er fra

2.3. Grunnlaget for Messias

2. Prinsippene som  gjenoppreisning er basert på

Oversikt over gjenoppreisningsprinsippene

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Enhetsprinsippene

Fotnoter:

10a) Uttrykket prinsipielt beskriver her noe som er i samsvar med Guds prinsipper.

11)  Enhetsprinsippene (Unification Principles) er en oversettelse fra koreansk av Tongil wolli. Ofte brukes den enkle formen Wolli (Prinsippene). Tongil wolli og Wolli henviser til det samme.