2.2.2. Dommertiden og perioden med kristne kirker under patriarkalsk styre
I 400-års perioden etter at Josva og Kaleb hadde ført israelittene inn i Kanaan, ble de ledet av dommere. En dommer hadde en tredelt oppgave; han var på samme tid profet, yppersteprest og konge. I perioden med de kristne kirker under patriarkalsk [5] styre ble de kristne ledet av patriarkene. 
Hvis vi tar utgangspunkt i hvordan Gud har utført sitt gjenoppreisningsarbeid, forstår vi at patriarkenes oppgave lignet på den dommerne hadde.
Etter at israelsfolket var gått inn i Kanaan-landet, ble hver stamme tildelt land. Basert på dette begynte et føydalsamfunn å utvikle seg, der dommerne hadde en sentral rolle. Etter at de kristne var blitt befridd fra Romerrikets undertrykkelse, ble likeledes den kristne tro spredt blant de germanske stammene som hadde vandret inn i Vest-Europa på grunn av hunnernes invasjon [6] fra Mongolia i det fjerde århundre. I nye omgivelser og i nytt land i Vest-Europa ble grunnlaget lagt for et kristent feudalsamfunn.
Teksten er fra
Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)
De parallelle tidsaldrene i gjenoppreisningshistorien
2. Inndelingen av gjenoppreisningshistoriens tidsaldre basert på tidsidentitet
2.2. Hva parallelliteten mellom de tre tidsaldrene i Guds gjenoppreisningsarbeid besto i
Fotnoter:
5) Patriark var fra 300-tallet et hedersnavn for biskopene i Roma, Alexandria, Antiokia, Konstantinopel og Jerusalem. Paven bruker fremdeles tittelen Vestens patriark.
6) Hunnerne var et krigersk, mongolsk nomadefolk, som invaderte Europa fra og med 375 e.Kr. Dette satte i gang den store germanske folkevandring.