2.2. Hva den nødvendige betingelsen for å gjenoppreise trosgrunnlaget besto i
Abraham og Isak ofret en vær sammen.
«Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin» (1. Mos 22,13).
Som det står skrevet, ofret Abraham en vær, som Gud hadde forberedt, i stedet for Isak.
Isak var full av glede og dyp takknemlighet etter å ha unnsluppet døden. Det er lett å forestille seg at han villig hjalp sin far med å ofre væren som et brennoffer. Dette var det symbolske offeret som ble båret fram, og som gjenoppreiste trosgrunnlaget sentrert om Isak. Væren, som ble ofret av Abraham som et symbolsk offer, ble av Gud ansett for å være Isaks egen offergave, ettersom Isak var blitt ett med sin far og hadde arvet hans oppgave. På denne måten lyktes Isak med sitt symbolske offer fra en posisjon der han tok sin fars plass, og der han overtok hans oppgave. Dermed gjenoppreiste Isak trosgrunnlaget ved å gjøre ting godt igjen.
Teksten er fra