5.3.2. Menneskets sinn sett ut fra forholdet mellom det åndelige sinnet og det fysiske sinnet
Forholdet mellom det åndelige sinnet og det fysiske sinnet er det samme som forholdet mellom indre natur og ytre form. Når det åndelige sinnet, som initierende part, og det fysiske sinnet, som responderende part, blir ett gjennom gi-og-få, dannes en aktivt fungerende enhet, som er menneskesinnet. I et fullkomment menneske har det åndelige sinnet og det fysiske sinnet et fullkomment gi-og-få-forhold med Gud som midtpunkt. De danner en forent enhet, et forent sinn, som vi kaller det opprinnelige sinnet. Menneskets opprinnelige sinn er alltid innstilt på hva som er Guds hensikt og føyer seg alltid etter Guds vilje. Når den fysiske kroppen vender tilbake til jorden, opphører det fysiske sinnet å eksistere. Det opprinnelige sinnet, som dannes gjennom gi-og-få-forholdet mellom det åndelige sinnet og det fysiske sinnet, forblir derimot i det åndelige jeg.
Gjennom deres gi-og-få-forhold sentrert om sannheten, eller hva man tror er sannhet, danner det åndelige sinn og det fysiske sinn en forent enhet. Vi kaller dette forente sinnet samvittigheten. Et fullkomment menneske baserer alltid sitt liv på Guds opprinnelige rettesnor for sannhet. Derfor vil et slikt menneskes opprinnelige sinn og samvittighet ikke gå i to forskjellige retninger, men vil være helt forent. Av den grunn er det opprinnelige sinnet, som det indre aspektet, og samvittigheten, som det ytre aspektet, hele tiden rettet mot Guds hensikt og føyer seg alltid etter hans vilje. Det falne mennesket er også i stand til å motta veiledning fra sitt opprinnelige sinn, som bare ønsker å leve i godhet. Den absolutte rettesnoren for sannhet er imidlertid gått tapt, og alle har forskjellig oppfatning av hva som er sant.
Derfor blir den individuelle samvittighetsnormen forskjellig fra menneske til menneske. Det er grunnen til at samvittighetens retningslinjer varierer fra person til person. Hva vår samvittighet sier, kommer helt an på vårt livssyn og vår verdensanskuelse.
På grunn av syndefallet får ikke vårt åndelige sinn nyte godt av de grunnleggende livsbetingelsene fra Gud, slik det skulle ha gjort. Mennesket har derfor forblitt i en umoden tilstand, der det kom under Satans innflytelse. Et slikt åndelig sinn er ute av stand til å innta posisjonen som initierende part i forholdet til det fysiske sinnet og blir i stedet dominert av det fysiske sinnet. Gjennom deres gi-og-få-forhold blir det umodne åndelige sinnet på denne måten en forent enhet med det fysiske sinnet, som er under Satans herredømme. Dette forente sinnet kaller vi det onde sinnet. Menneskets opprinnelige sinn og samvittighet er rettet mot det gode og kjemper imot det onde sinnet, som går imot Guds vilje og retningslinjer.
Teksten er fra