1.2.2. Opprettelsen av det konkrete grunnlaget
Det konkrete grunnlaget på det nasjonale plan skulle ha blitt opprettet ved at folket elsket og ydmykt adlød personen i abel-posisjon på det nasjonale plan – døperen Johannes. Gud hadde allerede gjort forberedelser for at det utvalgte folket skulle ha en absolutt tro på Johannes og vite at han var en spesiell profet. Jødefolket visste allerede at han var spesielt utvalgt av Gud på grunn av engelens utrolige budskap om Johannes, mens han fremdeles befant seg i sin mors liv, samt miraklene som skjedde da. Folket kjente også undrene og tegnene som omga hans fødsel.
Hele folket i Judea hadde med største interesse sine øyne rettet på ham allerede fra hans barndom. Som det sies i Lukas 1,65-66:
«Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt, og ryktet om dette som hadde hendt, spredte seg over fjellbygdene i Judea. Alle som hørte det, grunnet på det og spurte: ‘Hva skal vel dette barnet bli til?’ Og Herrens hånd ledet ham.»
I tillegg førte det enestående asketiske livet som døperen Johannes levde, til at folket respekterte ham desto mer. Prestene og folk flest var så imponert over Johannes, og han nøt en slik popularitet at mange trodde at han var Messias (Joh 1,19-20; Luk 3,15). Således trodde jødefolket, i kain-posisjon, på døperen Johannes, i abel-posisjon, og fulgte ham som om han var Messias selv. På den måten ble det konkrete grunnlaget lagt på det nasjonale plan.
Teksten er fra